Kjekke folk og gode historier på Blåfjellenden.

Fint vær og lyse netter er kjekt.

Det er nesten alltid hyggelig å komme til Blåfjellenden. Noen ganger er det ekstra hyggelig, mens det også – en gang i blant, ikke er fullt så greit. Denne gangen var litt av begge deler.

Det var ikke lenge siden sist jeg var på annekset. Da jeg gikk var det støvsugd og gulvet var skikkelig vasket. Da jeg om inn døra - etter mindre enn en uke og med bare 5 personer som hadde skrevet seg inn, var det masse støv og skitt rundt døra og ovnen, og gulvet var skittent – så det viste...

Det er gjestene selv som skal gjøre renholdet. Det er noen år siden jeg kunne regne med å finne «dassen» og resten av uthuset ryddig og rent. (Hvorfor ingen ta med seg dorullkjernene og ikke hiver disse i bosset, men lar de ligge på «Dass», har jeg aldri funnet en forklaring på.) Der gjør jeg gjerne en innsats, men gulvvasken inne på hytta, bør være en grei jobb for de fleste.

Manglene renhold på annekset var det som ikke var greit, til gjengjeld var det gjester, som gjorde dette besøket til noe jeg vil huske.

Tre karer, i sin beste alder, hadde tatt turen fra Danmark til Blåfjellenden. Det var opprinnelig meningen å gå rundturen til Langavatn, Sandvatn og tilbake til Høgaleitet i Hunnedalen, men et dårlig kne og ikke stort bedre vær, gjorde at de valgte å ta tre netter på hytta.

De hadde tatt dagsturer ut fra hytta, og da jeg kom – siste dagen, og med flott være, var de fulle av spørsmål om mange ting.

Siden en av karene var fra USA – upstate New York – gikk det meste av samtalen på engelsk. Noe jeg satte pris på. Det blir ikke så mange anledninger til å praktisere språket.

De stilte spørsmål, og jeg forklarte. Det ble anledning til å fortelle en del av de gamle gode, - og noen ikke fullt så gode – historier. Både om Jomfrulægå og Jomfruvatnet, og hulder og troll på Fed. Slikt er kjekt å fortelle, antakelig ikke fullt så morsomt å høre på, men de var i hvertfall takknemlige for at jeg delte historier og opplysninger med de.

Det ble noen virkelig hyggelige timer. Slike stunder er en av de gode grunnene til at jeg synes det er kjekt å være på ubetjente og selvbetjente hytter. Jeg treffer så mange kjekke og hyggelig folk. Det blir ofte skikkelig gode samtaler av det. Ikke bare om fjell, turer og steder, men også om livet og fremtid og fortid.

Alle som kommer til Blåfjellenden, synes utsikten nedover Fidjadalen er flott. Det er en av de tingene som trekker folk til hytta. På denne tiden er det ekstra flott å se nedover mot Fidjastølen og videre nedover dalen. Litt lengre nede er Fidjafossen også et virkelig flott syn. Her går stien omtrent i fosse fallet, og gir anledning til virkelig bra bilder, men det tar en time å komme ned til fossen fra Hytta.

Det var ingen bestillinger for natt til fredag, men på fredag med god værmelding burde det bli folk på hytta.