Sommer - tidlig i mai på Blåfjellenden.

Selv midt i uka er det folk på tur.

Vi er ikke mer en i starten av mai likevel er sommersesongen i full gang. Dette blir fjerde turen jeg rapporterer fra, og nå er det lite snø å snakke om, men mer folk. Selvsagt er det en del «utlendinger», men det er jo og folk.

På tilbaketuren denne gang, gikk mesteparten av turen helt som vanlig for sommerturer. Det er riktig nok fortsatt noen få fenner igjen, men de lager ikke lenger noe som helst problemer og med varmen vi har nå, forsvinner også disse kjapt.

De største fennene, ligger på plasser hvor det er snø til langt ute i august noen år. Når det i tillegg er tørt i bakken og greit å gå, gir det gode forhold for de som vil på tur i heia. Mange benyttet anledningen til å ta en heiatur i april, for første gang.

Alt på vei innover, kunne jeg se at det var folk i heia. Det lå noen greier langs stien, som – selvfølgelig – ble tatt med ned på returen.

Litt lengre inne kom det to jenter i mot. De hadde startet tidligere enn resten av gjengen. De var i alt tretten stykker som i fellesskap hadde brukt Blåfjellenden til sin årlige tur sammen. Vanligvis har turen gått til Sandvatn på ski, men på grunn av manglende snø, valgte de dette året å gå til Blåfjellenden.

Største delen av gjengen satt ved Saftbekken, like under fossen, og hadde pause. Det passer jo ganske bra med en pause her. Det er nokså nøyaktig halvveis på turen mellom Blåfjellenden og Hunnedalen.

Litt lengre innover kom de tre siste karene vandrende. Jeg snakket selvsagt med disse, og slikt tar litt tid, men på en så flott dag vi hadde, var det skikkelig kjekt å få en stopp med en hyggelig prat.

Gjengen hadde likt seg på Blåfjellenden, og hadde hatt et kjekt opphold. Nå hadde de hyttene for seg selv den natta, men selv om jeg ikke så andre på vei innover da jeg gikk, håpet jeg på besøk av andre.

Først kom det kjentfolk. Også hun vandrende fra Hunnedalen. Vi har kampert på Blåfjellenden sammen noen ganger før, og har truffet hverandre både på hytter og i stien menge ganger opp gjennom årene. Et virkelig kjekt gjensyn og en hyggelig overraskelse.

Tidlig på kvelden kom det et fransk par fra Langavatn og Blåstøldalen. Hvor de hadde startet den dagen er jeg ikke sikker på. Men tror det var fra Sandvatn. De hadde vandret litt lengre nordover mot Tjodanvatnet.

Karen var tydelig fjellvant, og hadde ikke problemer med kartet, men var nok litt overrasket over at det fortsatt var snø – i begynnelsen av mai på på over tusen meter over havet...

Litt senere på kvelden kom mor og datter fra Tomannsbu. De hadde brukt dagen på turen, og var litt usikker på hvor de skulle gå dagen etter. Flørli var egentlig planen. Nå er det en ganske lang tur, og de hadde hatt en ganske tung tur denne dagen.

På morgenen dagen etter var det tåke, som bare så tykkere ut, oppe i høyden. Alle hadde i utgangspunktet andre planer ennå gå direkte mot veien, men det var hva hele gjengen gjorde. Alle tok den korteste veien mot Hunnedalen.

For egen del jobbet jeg litt før jeg tok ut, og det ble skikkelig bra vær ut over dagen, Likevel, på tross av flott værmelding, fikk jeg regn på ruta da jeg kjørte nedover mot Gilja ut på ettermiddagen.