01.05.2025

En virkelig flott vårdag på Blåfjellenden.

Det kom andre enn meg denne dagen.

Det er fortsatt en uvanlig vår. Det ble aldri en skikkelig snøvinter, og våren kom skikkelig tidlig – og uten en kald periode. For tredje gang i april ble det en ny tur innover til Blåfjellenden. Jeg har aldri i mine nesten 40 år på Blåfjellenden opplevd å kunne gå innover på beina i april.

Selvsagt er det fortsatt snøfenner som må krysses for å komme inn til Blåfjellenden – eller tilbake til Hunnedalen. Nå ligger de samme fennene ofte til langt ut i juli, så det er ikke noen stor nyhet. Alle fenne som kunne ha laget problemer er vekk. De er likevel greit å gå forsiktig på og av fennene. Det er helt inne med tørt land at jeg oftest går gjennom snøen.

Selv i begynnelsen av mai de fleste år, er det normalt nesten skiføre innover, og første turen jeg tar mot hytta er som regel rundt månedsskifte mai/jun,i.,Det har hent at folk har gått på ski innover samtidig med at jeg går på beina. Ikke i år.

Jeg tror det er litt mer utenlandske gjester på Blåfjellenden enn på de andre hyttene i nærheten. Spesielt tidlig i sesongen, kommer det folk fra Flørli og Eikeskog. Oftest tyskere. Jeg tror Fidjadalen må være nevnt på tyske sider, som en plass som bør oppleves.

Nå er Fidjadalen virkelig en plass som bør oppleves, men ikke tidlig i sesongen. Det vil alltid være mer – mye mer – snø oppe i høyden enn nede ved Månafossen i mai. Det ser ut som om utlendingene tror sommersesongen starter på samme tid som lengre sør. Det kommer i hvert fall utenlandske gjeste på besøk mens snøen ligger rundt hytta, nesten hvert år.

Denne gangen kom det to tyske menn gående fra Flørli. Med store tunge sekker, og de hadde brukt timer – mange timer – på turen. De var (selvsagt) overasket over all snøen som fortsatt ligger i fenner i stien.

Planen for disse, var å ta over mot Skitdalene og ned mot Røssdalen og Fossan. Uten annet enn Googelmap på telefonen. Da jeg fortalte at den turen ikke er merket, og at stien kan «forsvinne» i myrsøkkene, la de om planene og tok nedover Fidjadalen dagen etter.

Jeg trodde jo det ikke ville være andre enn meg på hytta den natta. Selv med god værmelding, er det ikke ofte folk ta på tur midt i uka. Det kom en kar oppover Fidjadalen. Han hadde også brukt lang tid, men det var for å rydde og ordne i stien. Noe som virkelig var nødvendig. Det er fortsatt en del store trær som ligger i veien, men de er det vanskelig å få gjort noe med uten skikkelig redskap. Det er virkelig flott gjort at noen tar på seg et slik arbeid.

Sola tittet fram en stund før jeg tok mot Hunnedalen. Det ble virkelig flott. Bjørka sto grønn, og det var så vidt grønt på marka. En enslig molteblomst lyste hvitt rett utenfor døra. Det var varmt i sola. Faktisk var det noen som hadde skrevet i hytteboka at de hadde badet i elva. Antakelig en kald fornøyelse.

Alle som kommer til Blåfjellenden vil legge merke til at det er store områder som er svidd av. Det er svart rundt hytta. Det er bøndene, som med tillatelse fra vernemyndighetene, som har svidd av lyngen for å få fram grønne busker og gress


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar