Påskeferie på Blåfjellenden betyr jobbing.

Travle dager for Bestyrerinnen og meg.

Både Bestyrerinnen og jeg er innstilt på å jobbe under vårt påskeopphold på Blåfjellenden. Ikke bare jobbe, men selvsagt også ta godt i mot både dagsturister og overnattingsgjester.

Det er jo bare kjekt å sitte på terrassen i sol og prate med folk. Det blir kokt noen kjeler med kaffe, og det krever vann som må hentes i elva. Det minner litt om arbeid...

De første dagene blir det alltid mye strev. Først gjelder det å få pakket ut å få på plass alle varer og alt utstyret som er kommet inn. Det er i forbindelse med påsken alt som trengs til drift av hytta, kommer inn på snøscooter. Blir noe glemt, så må det bæres inn senere.

Den neste – og tyngste – jobben som vi så tar for oss, er å skifte på alle sengene og madrassen. Totalt er det omtrent 50 sengeplasser, med 45 dyner og puter.

Det blir tunge tak og lange armer av slikt. Denne gangen var vi så heldig å få helt nytt sengetøy, men det betød også at vi måtte pakke ut alt. Det ble en god haug med papp og plastikk. Det var helt greit at Inge Marton var inne og hentet et lass. Selv om noe kunne brennes, så blir det mye aske ut av å brenne papp.

Vi tar også en god gjennomgang av hyttene. De blir støvsugd og vasket. Bestyrerinnen går også over vindu og speil, og hyllene blir rengjort. Denne gangen brukte hun også litt tid – i solveggen, på å rense og pusse av lysestakene. De ser i hvert fall bedre ut nå enn da vi kom.

Det er i tillegg alltid en del småting som må gjøres. Denne gangen Ble det montert nytt håndtak på ovnen i annekset, og jeg fikk båret ned fra hemsen på annekset, noen sengebunner som kom feil inn i fjor. Bestyrerinnen renset lysestakene, og samlet skittentøy for transport ut.

I tillegg til dette er det de vanlige tingene som også krever tid og litt krefter. Fulle bossekker må på plass i uthuset – denne gang for transport ut med scooter. Det var noen sengehester som skulle på plass, og som alltid brannalarmene må testes.

Ting som jeg aldri tenker på hjemme, krever også litt. Bare det å holde varmen i hytta, betyr at «noen» må hive innpå en pinne i ny og ne. Disse «pinnene» kommer heller ikke fra uthuset til hytta av seg selv.

For meg er den tyngste jobben å hente vann. Det er et stykke ned til elva. Denne gangen fant vi heldigvis åpent vann rett under brua. Det er enklere å bære opp vann fra elva enn å smelte snø.

Denne gangen var vi bare alene på anlegget en natt. Ellers var det folk som kom for å overnatte. Skjærtorsdag var det 18 som spiste koler, og 16 som overnattet. Fredag kom det en stor gjen på 16 stykker, og sammen med en familie på fire og oss, ble vi hele 22 på begge hyttene natt til lørdag.

Jeg har ikke noe godt forhold til motorer. Også denne gang fikk jeg ikke aggregatet til å virke. Jeg slet virkelig, og prøvde de innstillinger som kunne prøves – uten at var gnist av liv.

Inge Marton og Jone var innom for å få med et par lass ut, og det tok ikke lang tid før disse – mer maskinkyndige folk enn meg – fikk liv i aggregatet. Litt irriterende det der.

Lørdag kom de samme karene for å kjøre oss ut. Først måtte vi lesse av en god del sekker med ved. Denne gangen var det jobbing fra vi kom til vi reiste.

Komlemiddag på Blåfjellenden skjærtorsdag 2023

Mange gjester, men fortsatt plass til flere.

Det er vel 15 år siden første gang Bestyrerinnen og jeg serverte komler til overnattingsgjestene på Blåfjellenden skjærtorsdag. Årene går fort, og det virker som om det bare var noen få år siden vi kom på å lokke med en gratis middag for å få opp besøket på hytta.

Nå har dette med komlemiddag på skjærtorsdag blitt en tradisjon – som vi selvsagt må fortsette med, - men hvor lenge? Det ble i hvert fall i påsken 2023.

Det er en hel del ting som skal på plass for å få til komlemiddagen. Det skal handles inn, helst uten å glemme viktige ting som for eksempel bacon og smør – det holdt vi på å glemme et år. I tillegg skal varene inn til hytta, noe som dette året betød en kjøretur til Øvstebødalen en uke før påske.

For å kunne sette fatene på bordet klokka fem, så må det startes tidlig på dagen. Rett etter frokost, blir de store grytene satt på primusen. Kjøttet må koke i tre timer, og det tar mer en en halv time bar å få vannet på kok.

Grønnsakene på skrelles og skjæres opp. Dette er noe Bestyrerinnen tar seg av, selv om jeg er med på jobben. Min jobb er å holde vannbøttene fulle. Det betyr en del turer opp og ned til elva. Heldigvis var det dette året lett å finne vann i elva.

Årene går og det blir ikke lettere å bære en full bøtte opp til hytta. Det betyr for meg høy puls og tung pust, men «ungdommen» tar to fulle bøtter og løper opp bakken...

Vi hadde en dag med dårlig vær i påsken \. Det var selvsagt torsdagen. Det både blåste og kom noe snø. Vinden var likevel det som gjorde turen innover litt utrivelig for noen. Det blåste opp mot kuling, men heldigvis kom den fra sør og innover, så fikk folk den i ryggen.

Litt ut på dagen, kom Inge Marton og kona. Vi hadde snakket om at de burde komme innover for å spise komler. Dette året ble det endelig noe av det. Selv om de kom tidlig hadde Bestyrerinnen tingene under kontroll, og de fikk middag.

De første overnattingsgjesten kom litt ut på ettermiddagen. Jeg tror lukta av komlegrytene, gjorde folk sultene – selvsagt hjelper det også på med en skitur på to tre timer. I hvert fall var det ikke noe problem å be folk sette seg til bords klokka fem.

De var dekket på til åtte stykker. Far og sønn, som er kjentfolk, og fikk komler forrige år også, hadde fått med seg kjente – fra New Zealand. I tillegg kom en ung herre, som også hadde vært på komlemiddag i 2022. Den gang kom ham opp Fidjadalen – på beina.

Det var også et par som jeg mener hadde vært på hytta før, men ikke på skjærtorsdag. Vi savnet gjengen fra Ålgård. En gjeng ungdommer som i ganske mange år trofast har møtt opp skjærtorsdag.

I det vi ryddet av bordet, dukket gjengen opp. Fem gutter dette året. Noen har vært med i mange år andre i bare et par, og noen var på sin første tur innover til Blåfjellenden og komlemiddag skjærtorsdag – i dårlig vær dette året.

Det passet i grunnen ganske bra med to bordsettinger. Det ble mindre stress for Bestyrerinnen og meg, og vi fikk spist i ro og fred med de andre – og fikk servert guttegjengen på en skikkelig måte.

Nå dukket det opp et par litt senere på kvelden. Det var fortsatt godt med mat igjen i grytene, og jeg tror også disse satte pris på middagen. Tilsammen ble det servert 17 stykker dette året.

Alt i alt ble dette årets komlemiddag en grei affære. Vi fikk god hjelp til oppvasken, og det tok ikke lang tid før alt igjen var på stell.

Nå var ikke komlegrytene tomme. Det kom folk på fredag, som satte pris på å få¨stekte komler, men noe for nok i dodraugen dette året også. Det er plass til flere rundt bordet på skjærtorsdag 2024.

Påsken 2023 på Blåfjellenden.

Mange gjester, og Bestyrerinnen og jeg.

Så var nok en påske på Blåfjellenden over. Også dette året ble det transport inn, og ikke tur, men det ga oss anledning til å hilse på gjestene som hadde overnattet fra søndag til mandag. Vanligvis kommer vi til tom – og ofte kald – hytte ved ankomst mandag etter palmesøndag. Denne gang traff vi hyggelige folk.

Vi kom kjapt i gang med å få på plass alt utstyrer og alle varene som lå i esker og bokser. Det ble likevel ganske fort en liten stopp i jobbingen. Vi fikk besøk av den første dagsturisten denne påsken. En kar som ikke hadde vært på selvbetjent turistforeningshytte tidligere.

Tirsdags morgen kom det første besøket tidlig. Da vi kikket ut vinduet kunne vi se Mikkel rev rusle forbi. Et kjekt syn. Det er ikke ofte vi ser dyr så tett innpå hytta.

Mandag var en flott da, og tirsdag startet like bra. De første dagsturistene kom litt ut på formiddagen. Tre kjekke jenter og en hund. Som vanlig ble de tilbudt kaffe, og vi fikk en koselig prat.

Det kom også en familie som hadde vært på besøk på terrassen tidligere. Alle fem i godt humør, selv om de skulle opp bakken de hadde kommet ned etter besøket. Det er alltid like kjekt å få hilse på folk som har vært på hytta før.

Den ettermiddagen kom det fire kjekke jenter som ville overnatte. De var på påsketur og kom fra Sandvatn. De fikk hovedhytta for seg selv den natta, men også jobben med å hente vann og ved. Noe de gjorde med godt humør.

Med fortsatt bra vær på onsdagen ventet vi en del dagsturister. I det flotte været skulle det bare mangle at det ikke kom folk.

Vi fikk først besøk av et ungt par, han med stor sekk og begge med godt humør. I tillegg kom det tre stykker og to hunder. De satte seg ute på berget i sola. Det er ikke ofte temperaturen og vinden tillater det, men denne dagen var det greit.

Dette var også dagen da vi fikk besøk av mannfolk på langtur. Først kom det en kar – med trekkhund, og litt senere nok en kar. Begge hadde tatt rundturen fra Hunnedalen til Sandvatn, Langavatn og ned til Blåfjellenden, og hadde bare det siste stykket tilbake igjen.

Karen med hund, hadde også tatt runden dagen før, og hadde også da besøkt oss på terrassen. Han hadde ikke brukt lang tid på turen. Hunden dro godt på flatene, og på det skarpe føret i Blåstøldalen hadde det gått fort.

Den natten fikk Bestyrerinnen og jeg hele anlegget for oss selv. Ingen overnattings gjester fant veien til hytta denne dagen. Det ble – igjen – en fantastisk kveld og natt, med måneskinn og klarvær.

Dagen etter var det fortsatt bra påskevær, selv om det kom noen skyer seilende inne i mellom. Vi ventet egentlig ikke mye folk, men denne dagen fikk vi besøk, både i hovedhytta og på annekset.

Først kom det en gjeng med fem jenter og en gutt. Slik jeg forsto det, så var dette en gjen hvor ikke alle kjente alle, men de var kommet sammen for å gå påsketur. En kjekk gjen – selvsagt.

Det kom flere kjekke folk. Ut på ettermiddagen kom far og sønn, mer en to meter høy. Begge i god form, men arvingen kjappere ned bakken. Voksne menn i sin beste alder, tar det litt roligere nedover på hard skare...

Denne natta ble det også folk – og hunder på hunderommet. To jenter fra Ålgård fant veien til Blåfjellenden, sammen med to hunder. Selv om hundene var små, var dette veloppdragne hunder, og laget ikke problemer for noen.

Far og sønn ville bli over til fredag. De ville ikke gå glipp av komlemiddagen på skjærtorsdag. Bestyrerinnen og jeg lurte på hvor mange det ville komme i tillegg.

Torsdag var overskyet og det blåste fra sør. I slikt vær kommer det vanligvis ikke menge på dagsbesøk, men vi fikk besøk av to jenter. De tok pausen på hytta og ikke ute på terrassen.

Vi har i noen år invitert Inge Marton og de andre som kjører scooter innover til komlemiddag. Dette året fikk vi anledning til å servere komler til han og kona. Det er alltid kjekt å ha kjentfolk på besøk.

Vi var 16 som spiste komler utenom disse. (Jeg lager et eget innlegg fra skjærtorsdags komle middag.)

Etter en vindfull dag, med litt snø inne i mellom, men også litt bedre vær utover kvelden, var det sol igjen på fredag. Vinden var likevel ganske frisk.

Det dukket opp masse folk som ville overnatte, denne dagen. Først kom det en familie – far og mor, datter og yngste mann. De var også på påsketur og hadde overnattet på Sandvatn.

Det «normale» er at folk følger kvistene tilbake til Kringlekveven og så tar kvisteløypa til Blåfjellenden. Denne gjengen tok strake veien over heia, over haug og hammer over Langavatn og Svartavatn (det er mange vann med samme navn rundt om kring) og ned noen ganske bratte bakker.

I fjor fikk vi besøk av to stykker som kom vandrende opp over Fidjadalen - på beina, uten ski eller truger. Det må ha blitt en ny trend, selv om jeg ikke anbefaler Fidjadalen på våren- det går ras der hvert år. Dette året kom det to danske drenge gående – uten ski eller truger. De var i hvert fall god trent og vandt med fjell og vinter, så de viste hva de holdt på med.

I løpet av ettermiddagen og tidlig kveld kom det et følge på 17 for det meste utenlandske ungdommer. Mange uten erfaring med hverken ski eller vinter. De første kom til hytta i fire-tiden, og de siste var ikke i hus før rundt klokka 7.

Selv om mange var nesten utslitt da de kom – med skia på ryggen, ble det liv og røre i hytta, og det så ut som om de fleste syntes det var kjekt med påsketur.

Alle som var på hovedhytta den natta. Hadde lånt ski og utstyr på Frilageret. Hele skuten var full av ski og staver, med Frilagermerke. En flott ordning for de som ikke kan ha ski med seg til påskeferien.

Nå dro vi tidlig på lørdag morgen, så jeg vet ikke hva det ble til med denne stor gjengen. Det var meningen at de skulle til Sandvatn, men noen mente det var best å ta to dager på Blåfjellenden.

Det ble en påske med mye bra vær, selv om det kom snø og blåste på torsdagen. Besøket var bra, og som alltid var det hyggelig og kjekt å treffe både gamle og nye gjester.

Påsken 2023 og komler på skjærtorsdag.

Komler på Blåfjellenden.

Å spise komler på Blåfjellenden skjærtorsdag er etter hvert blitt en gammel tradisjon, Både for oss som står for maten,og for gjester. En del av gjestene har kommer trofast innover år ette r år og vi håper disse – og mange andre – vil komme dette året også.

Dette året er værmeldingen rett før påske omtrent så god som den kan være. Fra palmelørdag og for dagene fremover er det meldt mye sol, rundt null på dagtid og kaldt på nettene. Det betyr etter min erfaring ganske «harde» forhold på morgenen med skare som tiner ut på dagen. Det skal – i følge YR – blåse litt lordag og søndag, men mindre ut over uka.

Med god værmelding må vi nok pakket ned en ekstra pakke komlemel, og en ekstra pakke pinnekjøtt. Det kan jo komme mer folk enn om det blir dårlig vær.

Vi håper selvsagt at det blir skikkelig bra påskevær på skjærtorsdag, og at mange lar seg friste med en skikkelig god middag denne dagen. Nå er komlene beregnet på overnattingsgjester, men det er virkelig kjekt å få besøk av folk som er på dagsbesøk også.

Med bestillingssystemet til Turistforenningen, vil vi antakelig få litt bedre oversikt over hvor mange som har tenkt seg innover. Problemet er at vi drar inn på mandag, og siden det ikke finnes dekning for telefon på hytta, så får vi ikke oppdatert oss.

Blåfjellenden er klar f or gjester. Vi har fått kjørt inn utstyr og ting for sesongen 2023. Det er nok ved, stearinlys, gass og dopapir – de viktigste tingene – i tillegg til alt det andre som også trengs på en ubetjent turistforeningshytte.

En av oppgavene som tilfaller oss som «tilsyn» i påaken, er å skifte sengetøy. En ganske tung og omfattende jobb, med opp mot 50 senger. Det betyr i hvert fall at påskegjestene vil komme til en hytte som er ggrei å ta inn på.

Det blir en tradisjonell skjærtorsdag på Blåfjellenden også i påsken 2023.

Midt i november, og det er fortsatt folk på Blåfjellenden

Mye vann og tåke på vei inn, virkelig flott på vei tilbake.

Med omtrent sommertemperatur selv ganske høyt til fjells, ble det anledning til en novembertur til Blåfjellenden. En helt vanlig tur, fra fredag til lørdag, men som sagt – i november.

Jeg hadde ingen ting på «tapetet» for denne turen. Det er så pass sent i sesongen at det meste kan utsettes til våren og sommersesongen 2023. Som jeg selvsagt ser fram til.

Og mens vi snakker om neste år, så er både Bestyrerinnen og jeg innstilt på at det også skjærtorsdag i påsken vil bli servert komler til overnattingsgjester. Det har – så langt – alltid vært god plass på hytta i påsken, så det er bare å komme innover. - om vær og føre tillater det.

Været var selvsagt grunnen til at det ble en tur i november dette året. YR varslet skikkelig bra vær på lørdag, men det ville også være mulig å komme seg innover på fredagen. Det var bestilt en hel del plasser nat til søndag, og jeg synes det er helt greit at det er få, om noen andre på hyttene. Det er liksom kjekkere å være for seg selv. Det blir i hvert tid til å lese da.

Nå var det bestilt en seng natt til lørdag, og det kom en kar gående fra Hunnedalen ikke lenge etter at jeg hadde slått meg ned foran ovnen. Det var kaldt hytta da jeg kom.

Han ville ligge i hovedhytta, med utsikten nedover Fidjadalen. Det er faktisk mange som oppgir nettopp den utsikten som grunn til å velge hovedhytta fram for annekset. Nå har jeg sett den utsikten noen ganger opp gjennom 30 år, så det gjør ikke noe om jeg holder med på annekset.

Det var en hyggelig kar jeg fikk dele Blåfjellenden med denne kvelden. Han stakk bortom til meg litt ut på kvelden, og vi fikk en kjekk prat. Han ville mot Langavatn og videre til Sandvatn neste dag.

Jeg så imidlertid at han kom ned fra Blåstøldalen og satte kursen mot Stutaheia på morgenen. Elva i Blåstøldalen var antakelig for stor til at han ville krysse denne. Alene på tur har sine ulemper, det er en fordel og ikke ta noen sjanser. Jeg er nok så forsiktig selv, når jeg går alene.

Etter at klokka ble endret tilbake til normaltid, blir det tidlig mørkt. Ikke lenge etter fire på ettermiddagen kommer skumringen, og det blir gradvis mørkere. Rundt fem vil det være behov for hodelykt. Mange starter tidlig på dagen og glemmer tiden, og blir overrasket av mørket.

Jeg er temmelig sikker på at dette var siste turen innover i år. Nå viser YR at vinteren nærmer seg med frost og is, og det kan ikke være lenge før snøen dekker marka og stiene. Nå vil vel den første snøen forsvinne igjen, men det blir likevel vanskelig å beregne når forholdene er bra nok for tur.

Det vil likevel være folk som går til Blåfjellenden. Det er en gjeng som går innover for å koke pinnekjøtt. De har holdt på i noen år, og jeg regner med at de besøker hytta dette året også. Med pinnekjøtt og godsaker.

Nå var det folk på vei mot hytta da jeg kom nedover på lørdag. Jeg traff første mann alt i bakken nedover mot Blåfjellenden. Han må ha startet tidlig.

Nesten nede ved Hunnedalen, kom det en god del folk i mot. Noen var på dagstur, andre var på telt-tur, mens andre igjen ville til hytta for en overnatting. Det var bestilt en hel del sengeplasser, så de ville ikke bli alene.

Snart er sommersesongen slutt på Blåfjellenden

En siste tur inn i år?

Det var muligens siste turen inn til Blåfjellenden dette året. Sommersesongen har gått fort – som alltid. Det har blitt noen overnattinger denne sesongen, men ikke så mange som jeg hadde håpet på. Det kan jo bli en tur til...

De to forrige turene innover i heia, var «kalde» - ikke frost, men med temperatur ned mot null på morgenen. Denne gangen var det nærmest sommertemperatur, i hvert fall tidlig høst. Da jeg kom inn på fredagen, viste termometeret hele 11 grader. Det er sommerdager med lavere temperatur enn det.

Selv om høsten har vært usedvanlig fuktig, med nedbør nesten hver eneste dag den siste måneden, så var det lite nedbør på veien innover. Det ble helst en»vanlig» tur, selv om det ikke er mye liv å se og på det er helst brune og røde farger å se.

Det var likevel litt spesielt å komme ned til hyttetunet denne gangen. Oppe i lia kaklet det liryper. Noe jeg ikke har hørt på¨en stund. Det var virkelig kjekt å høre rypene.

Som vanlig var det ikke noe spesielt jeg skulle gjøre, men denne gangen planla jeg å bli i ro netter. Fra fredag til søndag.. Det har ligget noen sengerammer oppe til bruk på hemsene. De må settes sammen før de kan komme i bruk.

Nå viser det seg at det er litt for lavt under taket til at sengerammene kan settes inn til veggen. De må kunne trekkes ut for at folk på over 1,80 ikke skal få tærene opp i taket. Det betød igjen at jeg måtte bruke mer material. I tillegg så er bredden på sengerammene 75 cm mens mine madrasser er 80 cm. Det betyr at det bør komme inn 4 nye madrasser i vinter.

Det var ingen andre på hyttene natt til lørdag. Jeg ble helt alene. Noe jeg har vært noen ganger før. Det er kjekt å ha hytta for meg selv, men det er også greit å få besøk av andre fjellfolk. Det er lett å komme i kontakt med folk som går i fjellet, og vi finner alltid noe å snakke om.

Lørdag morgen startet jeg med å ta en rund på hyttene og vedbua. Det ble ryddet, og jeg gjorde rent på gulvene. Nå er i hvert fall det gjort til vintersesongen.

Det ble noen timer på hemsen på annekset. Jeg fikk satt sammen alle fire sengebunnene til rommet mot vest. Det ser plutselig mye mer «ryddig» der. Nå ble det etterhvert varmt oppe under taket. Jeg er glad det ikke var andre, for bekledningen ble «lett».

Igjen kom drillen med både skuebitt og bor til nytte. Det er ganske ofte at jeg har behov for slikt verktøy og er glad for å slippe å bære det fram og tilbake.

Det kom folk på lørdag. I firetiden kunne jeg seg et følge komme mot hytta fra stien mot Sandvatn. Det var to par fra Nærbø, som var på en sen høst-tur. De hadde startet fra Lortabu om morgenen og ville opprinnelig nedover mot Mån på søndagen, men la om planene og ville heller ta mot Hunnedalen.

Nå var det en varm helg. Til å være i slutten av oktober. Temperaturen kom ned mot 5 grader da det klaret opp utover lørdagskvelden. Vi fikk med oss melkeveien i all sin prakt.

På morgenen søndag var det 5-6 grader. Det var ikke i nærheten av frost. Gangveiene var våte, men ikke glatte.

Siden klokka ble stillet tilbake til normaltid denne helga, ble det lyst tidlig. I syv-tiden (normaltid...) var det alt litt lyst. Det ble til at jeg tok mot Hunnedalen rett etter frokost, og fikk en flott og grei tur tilbake.

.