Det er klar for flere folk på hyttene.
Det er vanskelig å finne dager med bra
turvær. Værmeldingen lover bare regn, vind og lave temperaturer. En
enslig «sommerdag» med sol og temperatur over 15 grader er alt jeg
har registrert så lang denne sesongen.
Det blir ikke mange gjester på
Blåfjellenden av i slikt vær.. Det viser også igjen i protokollen.
Bare en person hadde skrevet seg inn fra forrige gang jeg var innover
i annekset. Det var noen flere som hadde overnattet i hovedhytta, men
selv der var det bare 7-8 stykker.
Nå kom det to par ut over dagen. Alle
kom fra Hunnedalen og to ville videre til Langavatn dagen etter, mens
de siste som kom, bare ville tilbake til Hunnedalen. Jeg hadde i
grunnen ikke ventet mange andre på hyttene denne dagen.
Det var smeltet mye snø siden forrige
gang jeg gikk innover. Det lå fortsatt noen ganske få fenner igjen
– på de vanlige plassene der snøen ofte ligger til juli. Snø
laget ingen problemer. Denne gang var det vann som hindret turen.
Fossebekken var første hindring. Her
gikk det like mye vann som det vanligvis gjør i snøsmeltingen –
og med regn samtidig. Jeg måtte rett og slett vasse noen meter for å
komme fram, og vannet gikk opp på leggen.
Vaet øverst i bakken opp fra
Blåfjellenden, laget også trøbbel. Det har hendt noen ganger at
jeg, på de første turene innover for året, har måttet vasse her
også. Noen ganger har det vært en kald fornøyelse. Denne gangen
gikk det uten å ta av støvlene, jeg kom over med bare litt vann i
den ene.
Jeg gikk så pass tidlig innover på
denne turen, at jeg ikke ventet å treffe andre. Nå var det sauer og
folk på vei innover heia, men de går ofte andre stier enn den
merkede til Blåfjellenden. Da jeg nærmet meg hytten kunne jeg høre
sauebjeller og roping.
En flokk sauer og mange folk var på
vei forbi hovedhytta og nedover mot Fidjastølen. Det var selvsagt
kjentfolk, og vi fikk en liten prat. Sauene er alt inne for sommeren,
og de vil ikke bli samlet for å tas ned igjen, før i september.
Siden Bestyrerinnen og jeg også dette
året ikke fikk påsken på Blåfjellenden, mangler det litt på den
vanlige årlige runden med renhold. Gulvet blir vasket, og bord og
benker blir rengjort, men det var skitne vinduer og mye støv og
spindelvev.
Planen var å få skikk på noe av
dette denne gangen. Jeg startet med vinduene. Det er mange vinduer på
hyttene. Og det er vanligvis en ganske drøy jobb å få alle disse
rene – eller renere. Denne gang hadde jeg kjøpt inn en ny spray,
som gjorde at det var enkelt å få vinduene blanke og fine.
Selv de nok så gjenstridige
fettflekkene etter stekepanna gikk det greit å få vekk. Disse har
ofte gjort arbeidet ganske tungt. Denne gang nådde jeg over alle
vinduene, og resultat så – etter min mening – ganske bra ut.
Det ble faktisk tid til litt annet
også. Så et bord i annekset ble rengjort, og jeg fikk nesten vekk
en flekk stearin fra benken i stua. Jeg var ganske fornøyd da jeg
tok mot Hunnedalen i tretiden – i regn.
Det var bestilt noen sengeplasser for
den natta, men jeg møtte ingen som var på vei innover. Det kan
hende at det ville starte folk innover etter klokka fem da jeg var på
parkeringsplassen, men i så fall kommer de sent inn.
