Det er fortsatt mulig å få flotte dager på Blåfjellenden

Vi var tre denne gangen.

Det vil jo alltid være noe som bør gjøres på Blåfjellenden, men så pass sent i sesongen, er det ikke mye som må på plass. Det er liksom ikke mange ukene å få noe ut av jobbingen. Ikke mange tar turen innover, selv om det er gjester spesielt i helgene.

Jeg regner med at nå er det bare et par uker til vinteren gjør sitt første besøk i heia. Selv om det kommer en periode med frost og snø, så forsvinner snøen som oftest igjen, før vinteren kommer for alvor.

Fra nå av og videre til snøen legger seg, sjekker jeg ganske nøye værmeldingen før jeg tar ut. Det er ikke mange andre som vandrer innover i heia sent i oktober. Nå er jeg ikke redd for å være alene, hverken på stien inn eller ut fra Blåfjellenden, eller på hytta, men ting kan skje ganske kjapt.

Nå er Bestyrerinnen klar over hvor jeg er, og jeg har – selvsagt – med en mulighet for kontakt med omverden. En Inreach 2 veier lite, koster litt, men gir god sikkerhet. Jeg melder alltid at jeg er kommet fram til hytta.

Det er ganske mange som ikke er klar over at telefonen ikke virker innover i heia. På Blåfjellenden med høye fjell omtrent i alle retninger, er det null dekning. For å finne dekning er det omtrent en time å gå mot Hunnedalen.

Selvsagt kand det fortsatt være mange flotte dager, og en slik dag ble det på tilbaketuren for det ukentlige besøket på Blåfjellenden. Det var sol og blå himmel fra morgenen av. Nå når ikke sola ned til hytta før nærmere tolv på dagen, men sola skinner i lia på nordsiden av dalen.

Det var andre enn meg som fikk med seg denne flotte dagen. På min tur innover, gikk jeg forbi to hyggelige damer, som også ville overnatte på Blåfjellenden før de tok turen tilbake til Hunnedalen.

Å få varme i ovnen, er det viktigste når jeg kommer inn til hytta så sent i sesongen. Selv om jeg er varm etter turen blir jeg fort kald, og prøver å fyre for fult alt fra første stund. Det tar likevel tid før varmen sprer seg i hytta.

For noen kan det være vanskelig å få fyr i ovnen. Mitt råd er å starte forsiktig, med mindre pinner, og sørge for at flammen får luft. Jeg hører på lyden. Når det durer i ovnen, er trekken riktig. Det går med en sekk ved før jeg synes annekset er varmt.

Jeg vet jeg har nevnt det mange ganger, men jeg minner likevel om at gangveiene er spinnglatte, selv om temperaturen så vidt er over null. Det gjelder å ikke ha det for travelt på natta om noen må ut i uthuset en tur.

Det var ingen på vei innover da jeg gikk tilbake, og det var ingen bestillinger før til helgen. Det er helt greit å være alene på hytta, men for min del håper jeg den blir benyttet.