En vindfull natt på Blåfjellenden.

Turen inn, og tilbake dagen etter, var bra.

Det har opp gjennom årene hent noen ganger sent på året, at jeg har kommet til Blåfjellenden og funnet noe som måtte ordnes der og da. Det var ting som ikke kunne vente til etter vinteren. En gang var det en dør som hadde vrengt seg. En annen gang var det en dør som ikke kunne lukkes igjen.

Denne gangen var det et vindu som sto åpent. Husmorvinduer er antakelig ikke like enkle å få lukket som «vanlige» vinduer, om de først er åpnet feil. Denne gangen «hang og Slang» vinduet i åpen stilling både horisontalt og vertikalt.

Det ville vanligvis ikke være noe problem. Selv om vi alt er i slutten av oktober, ville det antakelig være folk innom, selv om jeg ofte skriver meg inn i protokollen rett under mitt eget navn. Ingen andre har vært på annekset i mellomtiden. De fleste tar inn i hovedhytta.

Det spesielle denne gangen, var at bare timer etter at jeg var kommet inn til Blåfjellenden, så blåste det opp til storm. Yr og «Storm» hadde fått med seg at det ville bli serk vind, men begge tok feil i styrken på vinden.

Storm mente det ville bli 30 m/sek, Yr var noe mer tilbakeholden. Etter min mening tok begge feil. Da jeg var ute i et nødvendig ærend på kvelden, Var vinden muligens opp i orkan styrke. Det var vanskelig å stå, og pusten blåste vekk.

Hadde vinduet stått opp den natta, tror jeg det hadde blitt ødelagt. Nå var jeg – tilfeldigvis – inne og fikk ordnet det. Ellers vardet ikke så mye å gjøre på hytta. Det begynner å bli sent i sesongen. Jeg regner med å gå innover en gang til i år – om jeg er heldig. Så overtar vinteren.

Det vil være folk innover omtrent til januar. Forhold for ski blir det vanligvis ikke før et stykke ut i januar. Da er det korte dager og kaldt. Denne gang tok det meg opp mot to timer å få opp temperaturen i hytta.

Det ble en urolig natt i annekset. Vinden bråket slik at den holdt meg våken en god stund, og først på morgenen i femtiden, ble det skikkelig søvn. Jeg hadde det heldigvis ikke travelt og kunne ligge litt frempå.

Etter den vanlige omgangen med kost og fille, kom jeg meg avgårde mot Hunnedalen i tolv-tiden. Selv om både Yr og «Storm» mente det ville komme regn den dagen, fikk jeg en tørr tur over heia. Det var igrunnen gode forhold for en fjelltur.

Heia er temmelig naken og kald på denne tiden av året. Sauene er tatt ned for lengst. Det er ikke mye mat igjen for dyr. Nå var ikke alle sauene kommet ned. Olav kom i mot meg, jeg på veien inn, Han på vei mot Hunnedalen med en skadd sau. Det gikk sakte.

Det var bestilt en del plasser for den natta, men jeg hadde ikke møtt noen andre. En fredag kan det være at folk kommer sent til hytta,. Jeg håper bare at folk som vil på tur fremover husker det blir tidlig mørkt.

Helt nede på parkeringsplassen var det tre blide karer som ville på tur. De skulle til Blåfjellenden den natta og så til Flørli dagen etter. Jeg lurer på om det går båt på lørdager fra Flørli.