Møte i Turistforeningen.

Samling for gamle og eventuelt ny hyttefadrer.

En gang i året har turistforeningen et møte der alle som gjør en innsats på hytten kommer sammen.

Møte har også som formål å informere om fadderordningen for eventuelle nye interesserte i jobben som fadder. Turistforeningen forsøker å få det til slik at jobben med hyttene blir delt på flere, men det likevel en god del hytter som ikke har faste tilsynsfolk i det hele tatt.
Det trenges med andre ord nye folk som er villig til å gjøre en innsats. Både på hyttene, men også med merking av stier og liknende. Skulle noen ønske å vite mer om dette, er det bare å ta kontakt med Per i turistforeningen. 

Selvsagt spiller det sosiale også en rolle. Det er kjekt å komme sammen med folk som har samme interesse og jobber med de samme tingene. I tillegg er det anledning til å koble ansikt mot hytter, slik at det blir mulig å huske hvem som holder til hvor. Vi, for bestyrerinnen var selvsagt med, satt sammen med folk fra både Grautheller og Taumevatn og vi snakket sammen om felles utfordringer.

Møtet startet med en liten gjennomgang av hvordan arbeidet med, og dugnad på hyttene, er organisert og blir gjennomført. 

Og i den forbindelse fikk jeg lov til å komme med et lite innlegg, der jeg beskrev hvordan ting blir gjort på Blåfjellenden. Det går selvsagt på indre renhold, som jeg nok prioriterer mer enn mange andre.

På Blåfjellenden har vi for eksempel tatt i bruk mopper i stedet for gulvfiller. Vi bruker bioposer til matavfall og har et ekstra bosstativ for panteflasker/bokser. Og det er selvsagt kjekt å få lov til å fortelle om mine erfaringer med disse tingene.
Det er også en del småting på Blåfjellenden som skiller hytta fra andre. Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hvorfor andre hytter for eksempel ikke har noe så enkelt som en dorullholder på veggen på «dass». Eller for den saks skyld, skikkelig «dørskilt» som viser at avlukket er opptatt eller ei.

Mer enn 25 år som fadder for Blåfjellenden, gir meg da også bakgrunn for å kunne gi gode (og mindre gode) råd. Det er hyggelig å bli gitt anledning til å gjøre nettopp det. 

Det var spesielt kjekt å treffe Pål igjen. Vi har truffet ham sammen med familien en god del ganger opp gjennom årene. Og føler vi kjenner folkene.
Det er ungdommen som kommer til å overta ansvaret for hyttene etter hvert. Og da er det morsomt å se at kjente ønsker å ta i et tak. Jeg håper Pål finner en hytte, og at han på samme måte som meg vil gjøre en innsats i mange år fremover.

Arbeidet på Blåfjellenden gir i hvert fall meg personlig så mye at jeg vanskelig kan forestille meg å være foruten jobben som «tilsyn».

Så får gjester på hytta heller tåle litt «sjefing» de gangene de treffer meg. Servering av kaffe gjør anntakelig opp for noe av «masingen» på vask av gulv og at navnet skal i protokollen.