Hvordan er forholdene i Frafjordheia.
Det er ikke sommerføre, det er
skiføre.
Bare 50-60 meter høyere enn Høgaleitet
i Hunnedalen (600moh) var det snø. Og i masser. Fra litt oppe i Oleskaret måtte
trugene på, og de tok jeg ikke av før helt nede ved slettene ved Blåfjellenden.
Det hadde gått folk innover – på beina,
etter sporene å dømme, men det virket også som om noen av skisporene heller
ikke var eldre enn en uke. Jeg hadde
håpet at det minket på snøen, men oppe i høyden er det fortsatt snødekke, og
enkelte fenner er mer en 5 meter dype.
Det var mer enn 90% snødekke, det
var enkelte strekk hvor det hadde vært mulig å gå på beina, men aldri lenger
enn et par hundre meter. Enkelte plasser gikk jeg på fenner, og rett over
småvann. Det var bare det at vannet ikke viste i det hele tatt. På vei inn til
Blåfjellenden passeres to – tre bekker. Fossebekken som den største. Alle disse
ble passert på snøbruer. Det er litt
sånn passe morsomt og gå over ei elv, og høre den fosse under. Det blir litt
Peter Pan – kun lette tanker…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar