Sommersesongen utsatt på ny.

Nesten skiføre øverst.

Jeg kom nettopp ned fra en tur frem og tilbake til Blåfjellenden-

Det er fortsatt mye snø i fjellet.

 Ca ½ part av turen inn til hytta vil gå på snøfonner. Og hva som er mindre morsomt, er at stien og merkene nesten ikke synes.

Vi tråkket også gjennom snøen et par plasser, nå gikk det heldigvis bra, men det gikk litt smått og forsiktig etter det.

For å sette det med tidsbruk i perspektiv, så brukte vi nesten 30% lengre tid en normalt både inn til hytta og tilbake.

Nå fulgte vi ikke stien. Det er lettere å gå utenom stien enkelte plasser, og jeg har gått her så mange ganger med tilsvarende forhold, at jeg har funnet noen “snarveier”

For å beskrive forholdene litt mer i detalj:

Ved kryssing av Fossebekken, måtte vi nedi med skoene, slik at vannet var over støvlene. (Vi har Gore-tex bukser, som kan strammes rundt anklene, og det holder stor sett vannet ute.)

Oppe i høyden var det store snøfelter på mer enn en kilometer. Det er anstrengende å gå i snøen. Jeg bruker i hvert fall mer krefter enn normalt.

Rett før nedgangen til Blåfjellenden, går stien over en liten bekk. Her er snøkanten så høy at det ikke var mulig å komme opp. Vi gikk på en snøbre - jeg regner ikke med at den bør benyttes av andre…

For å komme over denne bekken så er alternativet å gå rundt vannet, en omvei på 2-300 meter.

Sjekk hvor vardene er, slik at det er mulig å komme tilbake til stien etter rundturen.

Helt øverst (hvor det ligger noen ganglemmer, er det greit å gå, men bare et lite stykke lengre nede er fenne bratte. (2-300 meter fra der stien begynner å gå nedover)

Vi gå litt til høyre (øst) for den vanlige stien - i en renne. Det er ofte enklere å komme både ned og opp her. Denne renna ender opp i en flat myr og stien fortsetter her i enden av myra - litt til venstre (vest).

Helt nede ved hytte er det lite snø. Og trærne har fått blader. Rundt hytta er det grønt, men eller er det ikke mye sommerstemning.

Vi hørte gjøken.