Hunnedalen – Blåfjellenden.
Det er fortsatt en god del snø øverst, og fenne var fortsatt
lange, men snøsmeltingen er godt i gang, og fenne vil minke fort.
Selv om det er mye snø, så er det greit å gå, og det er
heller ikke særlig problem med å finne veien.
Vardene viser, men enkelte plasser er det langt mellom de.
Det var en god del som tok turen denne helga.
Fossebekken kan nok fortsatt by på problemer for noen.
Spesielt om kravet er å komme over uten å bli våt på beina… Søndag kom jeg tørr
over på lave sko, men da med litt hopp og spett.
Jeg tror ikke Fossebekken kommer til å bli svært mye større
om det ikke blir regn og varme samtidig.
Flørli – Blåfjellenden.
Det har gått folk denne veien. Jeg møtte folk søndag som hadde
tatt turen dagen før.
De kunne fortelle at det også hadde gått en familie med
unger på omtrent 10 år. De hadde brukt 10-11 timer.
Det er fortsatt mye snø på heia, og spesielt et stykke
høyest oppe hvor stien går i en skråning som ender i Øvre Flørlivann og et
indre tjønn, var vanskelig.
Her tok gjengen jeg snakket med opp på heia og så ned til
stien litt nærmere Blåfjellenden.
Et fornuftig valg spør du meg. Ellers kunne de melde om at det var litt utfordrende å finne stien. Det var lite av merker som viste øverst, så det var nødvendig å bruke kartet, og holde seg oppdatert hvor de befant seg.
Mån/Eikeskog – Blåfjellenden.
Det har kommet folk opp dalen i flere uker. Snøen er ikke
noe problem, men snøsmeltingen gir utfordringer. På lørdag hadde to turgåere problemer med å
komme over elva ved Grønatjødnå – omtrent halvveis mellom Månvann og Fidjavannet.
Her gikk elva så pass stor at de hadde vansker med en hund de hadde med.
I tillegg var vannet så pass høyt, at de vasset langs fjellveggen
ved Fidjafossen.
Det skal ikke mye mer vann til før det blir vanskelig og
farlig å gå dalen. Med varme og regn de
nærmeste dagene, vil jeg anbefale at turen utsettes.
Det var ellers ingen nye store ras som laget problemer, og
karene hadde sett mye fisk i Fidjavannet.
Med tunge sekker hadde det tatt tid.
Røssdalen/Vindalen – Blåfjellenden.
Disse rutene er ikke merket. Fra Vinddalen til Fossejuvet er
det god sti, og sauene blir drevet fra Vinddalen og ned mot Korvabu, så her bør
stien være lett å finne. Videre er tråkket forholdsvis greit å følge, men det
forsvinner delvis helt øverst. Ned mot Blåfjellenden kan det være vanskelig å
følge stien (som går på sør/vest siden av elva, men målet er klart i sikte.
Røssdalen kan være en utfordring, enten ved at elva krysses
i ura med store steiner og vanskelige passasjer eller ved at elva krysses ved
parken på et lite trinn. Her kan vannet være så høyt at det kan være vanskelig.
I følge folk som har tatt turen fra Vinddalen til
Blåfjellenden er det bart. Problemet her er elva som i snøsmeltingen kan være
utfordrende.
Den vanligste måten å komme fra nordsiden og over til stien
fra Mån, er å først krysse Blåstølånå, og så krysse Leitesånå omtrent der disse
møtes. (Det var her det skjedde en dødsulykke for mange år siden.) Ved stor
vannføring krysses elva litt ovenfor Fidjstølen, der elva er bredest. Her har
jeg sett folk komme over selv om vannet har gått omtrent til livet.
Sandvatn og Langavatn – Blåfjellenden.
Jeg har ikke fått ferske opplysninger om hvordan forholdene
er pr i dag. Ut fra erfaring kan jeg si at det vil være snøbart til oppe i
Blåstøldalen på veien mot Langvatn, men at det fortsatt er nærmest skiføre fra
Rundevatn og til hytta.
Over Stutaheia er det mye snø, og merker og varder vil være
under snøen. For å gå denne ruta, kreves det kunnskap om kart og kompass, og
helst bra vær. Jeg anbefaler å vente med turen over heia en stund til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar