Turistforeningen med turlederkurs på hytta.
Siste gang på Blåfjellenden denne sesongen? Det kunne i hvert fall se slik ut da jeg gikk innover på fredag. Det lå noe hvitt og vemmelig oppe i høyden. Snø. Ikke mye, og det tinte ganske ba, men snø.
Nå var det bare en plass jeg måtte tråkke på snøen, men det er likevel et tegn på at vinteren kjapt nærmer seg. Heldigvis var det ikke frost. Ingen is å ta hensyn til.
Eller var det mørke brunrøde farger som dominerte. Det er sent høst og ikke mye grønt å se. Nede ved Blåfjellenden er trærne bare, uten blader. Det er lettere å se ting når busker og trør er uten bladverk.
Denne gang var det i hvert fall ingen personer å se da jeg kom. Litt senere på dagen kom en jente ruslende fra Sandvatn. Hun var på en tredagers tur, og ville mot Hunnedalen dagen etter.
Jeg kom inn til hytta bare sekunder før regnet. Det hadde regnet en del over Stutaheia. Heldigvis ville det, i følge værmeldingen, bli opphold på lørdagen. Og ikke frost.
Når var ikke planen å gjøre så mye denne gangen. Det var noen sekker med boss som burde vært i bossrommet, men «noen» hadde alt gjort denne jobben.
Det er lite vits i å ta med tørkehåndklær og vaske-mopper. De kan likegodt tas ut til vinteren. Da slipper jeg å bære de ut. Med hyttene i god stand, takket være andre, var det bare å sette seg ned med lesebrettet.
Det ble en hyggelig stund med te og skoleboller. Det ble likevel bare langsomt varmt i annekset. Med langt under ti grader da jeg kom, tok det litt tid før det var varmt.
Jeg synes det passer med litt å spise rett etter jeg er kommet vel i hus. Det passer liksom greit å få noe i skrotten etter turen, og det blir for lenge å vente til middag. Den tar jeg som regel i åtte-tiden, ganske sent.
Det er mange som kommer til hytta med store og tunge sekker. Og spiser «Real turmat». Det er egentlig ikke mye godt å si om «Real», men pakkene er ikke tunge....
For egen del pakker jeg med en «Fjordland» middag. Den inneholder antakelig noen flere kalorier enn «Real» og veier noe mer, men er enkel å tilberede, og vannet som jeg varmer maten i går greit å vaske opp i etter på. Alt i alt enkel å få maten på bordet og enkelt å rydde etterpå.
Siden det er en rimelig grei tur over heia fra Hunnedalen til Blåfjellenden, betyr vekt ikke så mye. Derfor er det vanlig brød med egg og bacon til frokost. Det metter bra, og holder til jeg kommer hjem.
Vi var bare to på Blåfjellenden til lørdag – tidlig lørdag, rett over midnatt kom det et stor følge på 15 stykker. Det var Turistforeningen med turlederkurs. Gjengen hadde startet fra Flørli tidlig på morgenen, og brukt tiden i heia – til det ble mørkt. Da var det nattorientering til Blåfjellenden.
På morgenen, en litt sen morgen , ble det frokost og senere kurs i kart og kompass. De ville ta mot Flørli sent på dagen, og ha en overnatting ute – under «tarp» - uten telt. I regn.
Det er alltid litt trist å forlate Blåfjellenden de siste gangene på høsten. Hyttene står åpne og tar gjerne mot gjester. De er fullt utstyrt, og det er nok av ved, stearinlys og annet. Jeg ser ikke syn på å suse over heia med frost og is som underlag. Det får bli til neste år.
Jeg møtte to kjekke damer som var på vei mot hytta. Den vil i hvert fall ikke stå tom denne natta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar