Skjærtorsdag og komlemiddag på Blåfjellenden

Vi kunne ønske nye og gamle gjester velkommen.

Etter to år ble den tradisjonelle skjærtorsdags komlemiddag på Blåfjellenden avviklet igjen. Det kunne jo være et passe tidspunkt for å avslutte nettopp dette tiltaket, men både Bestyrerinnen og jeg ble kjapt enige om å forsøke å organisere en ny samling rundt komlegrytene på Blåfjellenden.

Det store spørsmålet var, som alltid, hvor mange som ville komme. Med to års opphold ville muligens noen ha glemt dette. Vi var langt fra sikker på hvor mye mat vi burde frakte med oss inn til Blåfjellenden.

De siste ukene før påske ble det gjort forsøk på å få folk innover, men det dukket ikke opp noen bestillinger for overnatting onsdag til torsdag. I det hele tatt var det få bestillinger totalt. Ville det komme folk som ikke har bestilt.

Nå er været også en faktor. Tidlig var det dårlig værmelding for nettopp torsdag og fredag. Det hender ganske ofte at meldingen endrer seg, og da er det bra å starte med en dårlig melding, men hvor mange ville komme med dårlig melding og dårlig vær.

Pinnekjøttet hadde ligget i vann siden onsdag, og på morgenen ble det lagt i gryta og satt på kok. Det tar tid å få 10-12 liter vann på kok. Etter to timer skulle komlene i gryta, og vi måtte ta en beslutning. Det ble laget 40 komler, og uten en eneste bestilling fikk det holde...

Litt over klokka ett, kom det en gjeng med dagsbesøkende. Folk som hadde vært på Blåfjellenden og smakt komler før – flere ganger. Vi gjorde et unntak – for gamle kjente, og de fikk smake årets utgave av komler.

Litt senere på dagen kom det en kjent kar, han hadde fått med seg faren til Blåfjellenden – for å spise komler. Nå var faren godt kjent av Bestyrerinnen, og han var i tillegg en «gamme» fjellkar. Vi hadde mye å snakke med ham om. Både Bestyrerinnen og jeg.

Det kom også en familie på tre fra Langavatn. De hadde hørt rykter om komlene, og var spent på hvordan de smakte. Også denne gjengen var virkelig hyggelige folk, og tok gjerne et tak.

Rett før fem – da vi ikke trodde det skulle komme flere, så vi fem hoder stikke opp over. Det viste seg å være kjentfolk, men også nye ansikter.

Vi har vært så heldige å få besøk av en gjeng (til å begynne med ganske unge) ungdommer i mange år. Det er antakelig 10 år siden de første gang dukket opp ti komlemiddagen på skjærtorsdag.

Det er ikke alltid de samme som kommer, men det er alltid noen kjente fjes. De er etterhvert blitt ganske voksne, men fortsatt stiller de på Blåfjellenden på skjærtorsdagen.

Det er skikkelig koselig å få lov til å ønske disse ungdommene velkommen. De har noen ganger brakt med seg dessert til oss andre. Denne gangen brakte de bare seg selv, men det var så avgjort nok. Et hyggelig gjensyn med gamle kjente og like kjekt å bli kjent med nye folk.

Vi ble tolv til bords denne dagen, og av en eller annen grunn, ble det akkurat nok. Det var en og en halv komle til overs. Ikke nok til å steike dagen etter, men det hadde vært nok til å gjøre alle mette.

Oppvasken ble tatt av gjestene, og jeg slapp å hente vann. En flott innsats.

Ungdommen trakk bort i annekset, og vi andre samlet oss i stua. Det ble noen virkelig hyggelige timer i godt selskap. Nettopp en slik stund som gjør det til en opplevelse å være på en ubetjent turisforeningshytte.