Påsken 2022 på Blåfjellenden.

Både gamle kjente og nye gjester fant veien til hytta denne påsken.

Gledelig mange fant veien til hytta denne påsken. Etter to begredelige år med nedstengt hytte og begrensinger på antall besøkende, kunne vi endelig ønske mange velkommen til Blåfjellenden denne påsken.

Vi ankom hytta med scooter. I mange år har Bestyrerinnen og jeg gått på ski innover for å tilbringe påsken på fjellet. Det har vært mange kjekke år med flotte opplevelser, og vi har opp gjennom årene møtt svært mange hyggelig skiturister. Det har også blitt mange kjekke og innholdsrike kvelder med prat – med stearinlys som lyskilde og i god varme fra en vedovn.

Dette året ble det motorkraft som brakte oss inn, sammen med utstyr og forbruksartikler til hytta. Disse tingene blir brakt inn hvert år i forbindelse med påsken. Alt som ikke er inne da, må bæres.

Bestyrerinnen har gjort som Therese Johaug. Hun har lagt opp skigåingen mens hun er på topp. Det blir motorkraft fremover. Nå må scooteren inn uansett, så om vi følger med på lasset gjør ikke det store forskjellen. Det er vanskelig å invitere til komler på skjærtorsdag uten å få provianten kjørt inn.

Mange år har vi vært alene på¨hytta de første dagene. Denne gangen var det folk på hytta og folk på terrassen. En hyggelig start på vårt opphold på Blåfjellenden.

Det ble litt tid til å snakke med folkene, men vi var kommet inn for å jobbe. Hyttene må ryddes og rengjøres til sesongen. Heldigvis hadde jeg vært inne noe før og skiftet sengetøyet. Det sparte oss for ganske mange timers arbeid i påsken.

Tirsdag ble det jobbing, og ut på etter middagen kom det fem karer. Alle unge og spreke, og de fleste med erfaring fra forsvaret. Den fikk de antakelig bruk for dagen etter da de tok mot Sandvatn. I stiv kuling, med storm i kastene og lett sludd. Med rundt null grader og nedbør, så var antakelig forholdene omtrent så vanskelige som de kan få blitt.

Onsdag ble en av de få dagene på Blåfjellenden vi ikke snakket med andre. Det kom ingen gjester eller dagsbesøkende. Vi fikk tid til å jobbe. Storm og snø gjorde det utrivelig bare å gå mellom hyttene.

Skjærtorsdag er komledag på Blåfjellenden. Her planlegger jeg et eget Blogg innlegg, og satser på at det blir gjort.

Torsdag kveld, etter komlemiddagen, var vi og gjestene i stua på gamlehytta i koselig prat. Fem ungdom holdt til på annekset, mens resten var i gamlehytta. Vi gamle, og noen av oss var tross alt pensjonister, hadde mye og prate om. Både om hei og fjell, men også om livet – og døden. En skikkelig hyggelig stund. Slik jeg har opplevd noen ganger opp gjennom årene. Slike stunder er det som drar meg til hytta. Takk til de som gjorde denne kvelden til en kjekke og hyggelig opplevelse.

Nå fikk vi flere opplevelser denne kvelden. Sent - etter klokka ti – så vi lys nede i dalen. Det ble en runde med spekulasjoner om hva dette kunne være. Jeg har aldri før opplevd at det har kommet folk oppover dalen på vinteren.

En kar kom opp omsider, på beina – uten ski eller truger – etter omtrent 8 timer, og det var fort...

Dagen etter kom det nok en kar, samme vei, med samme «utstyr» - på beina. Han brukte to timer mer enn den første karen, og var fullstendig utkjørt.

Nå er ikke Fidjadalen rette plassen å gå på vinteren. Skredfaren er overhengende – bokstavelig talt. Det går ras, som når stien hvert år, og det skjer tidlig på våren – i perioden der vann fryser om natten og tiner på dagen – slik som i denne påsken.

Begge to for mot Hunnedalen dagen etter. Den ene i god form og på egne bein – uten ski eller truger, den andre på scooter med hjelp fra Røde Kors.

Fredag ble en dag med sol og mye folk på terrassen. Det kom nye skigåere i et jevnt tempo. Sitteplassene på benken i solveggen var stor sett opptatt hele tiden.

Ut på ettermiddagen, kom gjengen som har hatt hytta som fast plass i noen år. Vi fikk også masse folk på besøk på annekset. Merkelig nok av mange av gjestene fra sørlige trakter og ikke så mange fra Jæren, Sandnes og Stavanger.

Fredagskvelden ble også en hyggelig stund. Noen av gjestene turledere og gikk ofte i fjellet. Vi hadde selvsagt litt å prate om.

Lørdagsmorgen ble litt hektisk. Det var en del ting som måtte gjøres før Inge Marton og kona ville komme for å transportere oss ut.

En virkelig flott og kjekk påske på Blåfjellenden var over.