Fisk fra elva og glade gjester på Blåfjellenden.

Mange bestillinger, men ikke fullt.

Uten skikkelige tall er det vanskelig å være sikker, men mitt inntrykk er at det er flere folk i heia enn det pleide å være – før korona. Det er i hvert fall ganske mange folk på Blåfjellenden, denne fredagen.

Nå henger besøket ofte sammen med været. I godt vær blir det ofte mye mer folk enn på dårlige dager. Denne sommeren virker det som om det har vært folk på tur selv om været ikke alltid har vært det beste.

En kjapp gjennomgang av protokollene viser at hyttene har stått tom bare en natt i juli. Det er egentlig et bra besøk. Været i juli har ikke helt vært ønskeværet for fot-tur i heia. Likevel har altså mange funnet veien til Blåfjellenden.

Med noen dager på Nilsebu, og en omgang korona, ble det ikke besøk på Blåfjellenden forrige uke. Nå er det ikke nødvendig å ta turen innover, men for min del, så synes jeg det er virkelig greit å få lov til å besøke plassen – en gang i uka om det passer.

Ut fra bestillingene, var det klart at jeg ikke ville bli alene denne fredagskvelden. De fleste rommene var bestilt, bare hunderommet var fortsatt ledig da jeg gikk innover.

Ikke langt innover heia gikk jeg på de første turgåerene. Denne gang på vei mot Blåfjellenden. En familie på fire. Nå var det fortsatt langt igjen, og de aller fleste var kommet til hytta da denne familien dukket opp. De hadde bestilt et firemannsrom, og kom tidsnok til å få beholde bestillingen.

Selv om folk hadde bestilt rom, var det noen som likevel fortrakk hems, og på den måten overlot rom til andre. Denne gangen tror jeg alle fikk en god plass.

På hovedhytta, var det to familier som hadde tatt mange av plassene. De kom fra Sandvaten og ville mot Hunnedalen dagen etter. Ikke noe uvanlig med det, men de var 11 stykker tilsammen, og bortsett fra foreldrene var ungene alle under fem år.

Denne gjengen var vel vant med fjelltur, og hadde ikke brukt veldig mye mer enn de timene som er vanlig. Da jeg traff de ved Saftbekkvannet, omtrent halvveis mot Hunnedalen, var alle i godt humør, og det så ikke ut som den turen heller ville ta mye mer enn tre timer. Det er bra for en så pass stor gjeng og med så små unger.

Med 25 til 30 gjester på begge hytten, er det mange som mener hyttene er fulle. Meste parten av det som kan bestilles er bestilt, men fortsatt er det mer en 20 madrasser ledig. Det er god plass til flere på Blåfjellenden. I «gamle dager» - før bestillings-systemet kom i bruk, var det ikke uvanlig med over 50 gjester – bare på hovedhytta....

Det var en mer «voksen» forsamling på annekset denne kvelden. Familien med alle ungene, og familien jeg gikk forbi, fikk nesten hovedhytta for seg selv. Det var antakelig litt «roligere» på annekset.

På annekset var det en dansk familie, folk fra sørlandet og noen lokale. En god blanding, og vi fikk en kjekk kveld. To gjenger ville ned Fidjadalen dagen etter, og fikk følge av tre fra gjeterhytta. Det var bare jeg som ville tilbake til sivilisasjonen på lørdagen.

Jeg får ofte spørsmål om fiske. Fra Hunnedalen og inn til Blåfjellenden, er det bare fisk i Fossebekktjørnene, og Djupavatn. Eller ser det ikker fisk å få før i elva fra Blåstøldalen nedover mot Fidjavatnet. Hvor det kan være stor fisk.

Denne gangen var det en kar som tok turen ned under hytta, og prøvde å fiske i noen dype «høler» ned i elva. Han kom tilbake med to fisker. Ikke i kilos klassen, men det ble stekt fisk til kvelds for noen.

Også natt til lørdag var det mange bestillinger. Hytta ville langt fra stå tom. Selv med litt dårligere værmelding var det en folk som ville på tur.

Det var også folk fra STF på vei innover. Det var snakk om å sjekke rom og senger for å få skikkelig kontroll på bestillingene. Jeg mener det meste er på plass på Blåfjellenden, men en kontroll kan ikke skade.

Det er ikke alltid jeg gjør så mye om jeg er inne på hytta for en kveld. Denne gangen måtte jeg finne frem både hammer og skiftenøkkel. Det var en planke som hadde løsnet, og døra mot Fidjadalen på hovedhytte, er vanskelig å få orden på. Nytt forsøk denne gangen, så får vi se.

Av en eller annen grunn, virket nå lyset på annekset. Etter å ha forsøkt å få på pass innstillingene, har noen – uten at jeg vet hvordan – ordnet dette. Etter mer en halvannet år, har nå en eller annen ekspert fått orden på noe som jeg ikke har funnet ut av. Det viser at det finnes mange flinke folk der ute.

Det var folk på hovedhytta, som ville bli over til søndag. Der fikk de stelle selv. På annekset ble det ryddet og vasket, og annekset ville være klar for de neste gjestene.