Snøfenner og sol på første sommertur til Blåfjellenden.

Sommersesongen 2023 er i gang.

For første gang i sommersesongen ble det en tur til Blåfjellenden på beina, denne uka. Det er noen dager senere enn i et «normal»år. Vanligvis tar jeg første turen innover litt får månedskiftet mai/juni.

Selv etter en del dager med varme og sol er det en god del snø igjen i heia. Spesielt over 7-800 moh. Der er det fortsatt nesten skiføre.

På turen innover måtte jeg over noen lange dekkende fenner. Selvsagt ligger det en fonn over ura ved Saftbekktjørnet Her ligger det snø hvert år. Jeg måtte bestemme meg for om jeg ville gå over, oppe i bratte lia, eller under ura. Jeg valgte å gå under ura, nesten nede ved vannet.

For meg, som de siste 30 årene, har gått mange turer innover tidlig på sommeren, så er det lett å finne veien rundt de laveste fenner, og jeg vet også hvor det er best å gå utenom stien lengre oppe.

Det er et par plasser der jeg finner det best å gå egne veier, for å unngå bratte lier og bekker. Merkene er heller ikke helt noe jeg «trenger», jeg vet hvor stien går, men for andre så kan det lett bli litt «frem og tilbake» fordi merkene ligger under snøen.

Et dansk par var langt fra sikker på hvor stien var, og sporene gikk ganske langt ut til siden for stien enkelte plasser. De fant likevel greit fram.

Det er alltid kjekt å komme ned til Blåfjellenden for første gang på sommeren. Det er en litt egen stemning med vårgrønne bjørker, og snøfenner oppe i fjellsidene. I flott sol og uten spesielt mange skyer på himmelen, var det ekstra flott.

Det var folk på hytta da jeg kom. Et tysk par hadde kommet opp Fidjadalen, og forsøkte å gå videre til Sandvatn. På Stutaheia var det alt for mye snø til å finne fram – merkene lå under snøen. De hadde brukt 11 timer opp dalen, men da med tunge sekker.

Jeg var tidlig inne, og det ble litt jobbing på fredagen. Det skal en dugnadsgjeng innover i neste uke. (Hele hytta er bestilt fra torsdag til søndag.) Jeg fikk sjekket en del utstyr, men også ordnet noen småting. Det er alltid noe som krever litt jobb.

Det ble en kveld med sol inn vinduet til langt over ni. Dett ble aldri skikkelig mørkt den natta. Morgenen ble som den skal være på Blåfjellenden. Sol fra blå himmel og pytten utenfor speilblank. Det ble tid til en kopp te på trammen – i sola og med hardt arbeidende småfugler rundt meg.

Det var fire grader på morgenen, men temperaturen steg kjapt og ut over lørdagen ble det sommertemperatur.

Det kom inn en «ryddesag» i vinter. Den ble tatt i bruk denne dagen. En god del småbjørker ble fjernet rundt hyttene. Sagen måtte lades, og da passet det godt med litt sol-tid for meg.

Det kom en kar opp Fidjadalen – på dagstur. Han ville videre til Hunnedalen, og regnet med at hele turen opp Fidjadalen og over til Hunnedalen ville ta 7-8 timer- Det er godt gjort.

Ut på ettermiddagen fik jeg besøk av kjent folk. Guro sammen med en venninne vil ta en dag på Blåfjellenden, og jeg satte pris på selskapet. Vi fikk noen kjekke timer i stua på hovedhytta.

Planen var å ta tidlig ut på søndagen. På morgenen ville antakelig snøen være noe hardere enn senere på dagen, og det ville også være mindre vann i vaet øverst – og muligens i Fossebekken.

Jeg var oppe rundt 6 på morgenen. En fantastisk morgen, med sola som opplyste fjellsiden mot nord, og lyset som krøp langsomt nedover lia, og til slutt nådde vinduet som vender mot øst.

Hytta hadde jeg vasket og ryddet om kvelden, så det var bare å få i seg litt mat før jeg tok mot Hunnedalen. Det var mindre snø enn da jeg kom innover, men fortsatt er det mye snø øverst. De lange snøfeltene hadde ikke minket mye.