Sammen med en dugnadgjeng til Blåfjellenden.

Det vil bli jobbet en masse denne helga.

Det er alltid litt spennende å se hvor mye snø som har smeltet i løpet av en uke. Denne gangen ble det en tur innover på torsdag, og det er litt mindre enn en uke siden siste (og første gang denne sommeren) jeg var innover mot Blåfjellenden.

Snøen var helt forsvunnet i Oleskaret, og først i den lille bakken ned, etter skaret, var det en skikkelig fonn. Her ligger fonna hvert år, og det har hent at vi har gått på snø nettopp her til ute i juli. Dette året vil fonna forsvinne fortere.

Først over 800 moh, ved Ølbakken, der stien mot stølen på Blåfjellenden tar av fra den T-merkede stien, var det snø av betydning. Oppe i høyden hadde det ikke minket spesielt mye, og det var fortsatt nesten sammenhengende fonn langs Saftbekktjødnet – halvveis innover.

Akkurat ved Saftbekktjødnet, går stien på øvre siden av en liten ur, nok så høyt oppe i lia. Nå ligger stien – og merkene, under snøen, men det går folk her. Sauene ble tatt over ura, så det vil være spor.

For min del går jeg igjennom ura. Det ligger noen nødlinger og viser vei, og jeg føler det som sikrere, men så er jeg også litt mer forsiktig enn de fleste.

Det var ellers få problemer med å komme innover til hytta, selv om det var en del snø i bakken ned. Med det været vi har, og som ser ut til å bli værende noen dager, så vil snøen forsvinne ganske fort. Jeg tror det vil være nesten sommerforhold i slutten av neste uke.

Turen denne uka ville ikke bli som en vanlig tur der jeg overnattet før tilbaketuren til bilen. Vi var fire stykker som gikk innover, men bare jeg skulle tilbake samme dag.

De andre var er forparti for en hel gjeng som skulle komme innover senere på dagen. Med helikopter, som jeg også skulle ta tilbake.

Gjengen skulle gjøre forskjellige jobber på hytta. Det var altså en dugnadsgjeng. Med så pass mange på en dugnad, vil det bli gjort en del.

Det viktigste som skulle gjøres var å skifte ut en gangvei mellom annekset og uthuset. Den ble revet i en fart før resten av gjengen kom inn og de gamle morkne og vasstunge materialene ble tatt ut. En skikkelig god jobb.

Det ble også ryddet under anneks og uthus. Her har det ligget en god del gulvplater og metall takplater. Alt dette fikk vi lagt klar for transport ut med helikopter. Det ble fire tunge lass.

Det å få vekk ting under hytten viser ikke så mye igjen, men det er veldig greit å få ryddet. En god jobb, som krevde litt kryping under annekset. Og en god del svette.

Det slår aldri feil. Ved helikoptertransport blir det stress. Det tar ikke mange minuttene å fly fra Hunnedalen til Blåfjellenden. (Omtrent 3 minutter), og for at ikke helikopteret skal vente unødvendig blir det litt løping mellom det som kommer med helikopteret og det som skal transporteres ut.

I tillegg til å lage en ny gangvei, som det virkelig var behov for, den gamle var pillråtten, så skulle gjengen male anneks og uthus. Det kom inn maling og utstyret lå klar, I det fine været vil det bli en grei jobb, men jeg er glad det ikke er meg som skal øverst i stigen.

Skulle det bli tid og krefter til overs, kom det inn flere lass med ganglemmer som må plasseres ut i myrsøkkene lang stien. Både mot Sandvatn og mot Hunnedalen.

For min del tok det tre minutter å komme tilbake til bilen, en flott tur, med utsikt til stien vi gikk innover tidligere på morgenen.