Det kom folk fra både Flørli og Sandvatn til Blåfjellenden.

Flotte morgener men torden på ettermiddagen.

Som alltid tidlig i juni, er litt kjekt å finne ut av hvor snøen ligger igjen. Dette endrer seg fra år ril år, og snøfennene ligger litt forskjellig alt etter vinden og været.

Dette året var det mer snø enn vanlig, likevel mindre enn i 2015. Da gikk vi på snøbru over vaet øverst i bakken opp fra Blåfjellenden, 19. juni. Nå lå det fortsatt en liten fonn igjen ved vaet, men det var ikke nødvendig å tråkke på denne.

Det er fortsatt snøfenner over 800 moh. De forsvinner fort, og jeg tror det blir helt vanlig sommerføre i løpet av denne uka. Det ligger antakelig et par fenner fortsatt i stien, men de er helt greie å komme over.

Selv om det ikke helt var «stinn brakke» i helga, så var det folk på hytta – i tillegg til meg. Det hadde gått en kar innover tidligere enn meg på torsdagen. Han ville tilbake samme vei på fredagen. I tillegg kom det tre ungdommer fra Flørli. De ville til Sandvatn dagen etter, og på vei over heia traff de fire gutter som skulle til Blåfjellenden.

Guttene hadde gått fra Hunnedalen til Sandvatn, og skulle tilbake til Hunnedalen lørdag, Ingen hadde hatt problemer på turen, hverken fra Flørli til Blåfjellenden, eller fra Hunnedalen til Sandvatn, eller over Stutaheia mellom Sandvatn og Blåfjellenden.

Det er jo alltid et spørsmål om været. Denne helga var det mye vær. Fra morgenen av var det blå himmel og sol, og vindstille. Skikkelig flott sommervær, og virkelig kjekt å gå over heia. Det kom skyer ut over ettermiddagen, og litt senere buldret det i øst, og tordenværet trakk nærmere.

Ettermiddagen brakte bare noen få skrall i nærheten av Blåfjellenden, og det kom litt regn, men på fredag smalt det skikkelig og det regnet i bøtter og spann. Det høljet ned en stund. Lørdagsmorgen var igjen helt perfekt.

Det ville være skikkelig spennende å se hva som hadde blitt gjort på dugnaden i forrige uke. Team Jæren var mange folk og de var der i noen dager.

Det var antakelig endringer. Det var snakk om ny gangvei mellom anneks og uthuset. I tillegg kom det inn lass med gangveier, og jeg håpet at noen av disse også var kommet på plass i stien mellom hytta og Hunnedalen og Sandvatn.

Det lå en ny flott gangvei mellom uthuset og annekset. I tillegg hadde gjengen fått lagt på plass omtrent alle ganglemmene som kom inn. Begge hyttene hadde fått et malingsstrøk. De fremstår virkelig flotte. Det ble gjort en skikkelig innsats.

For egen del ble det litt jobbing med å få vekk småbjørker rund hyttene, samt en skikkelig omgang i skuten. Siden aggregatet måtte gå for å lade ryddesaga, kunne jeg jo likegodt bruke støvsugeren mens batteriet ble ladet.

Det er alltid litt som skjer rundt Blåfjellenden. Denne gangen kom sauene på Blåfjellenden inn - i tordenværet på fredagen.

På lørdagsmorgen da vi gjorde oss klar til å ta mot Hunnedalen – fire gutter og meg, så kunne vi se ørna opp i lufta. Den ble «forstyrret» av en mye mindre fugl, men så ikke ut til å bry seg noe særlig.

Vi kom oss ganske fort avgårde, og tok følge opp bakken fra hytta. På toppen tok guttene en pause, mens jeg for videre over heia – med sola i ansiktet og sommertemperatur. Vinden, og den var nesten umerkelig gjorde bare godt. Det ble varmt.

Det var folk på vei innover for å overnatte på hytta, men også andre med store – og tunge sekker som ville ligge ute. To karer så for seg å ligge i hengekøye, og var forberedt på å gå til Flødalen før de fant noen bjørker å henge hengekøya i.

Jeg møtte et kjekt par ett stykke før Hunnedalen. Han med stor sekk og hun uten. Det var snakk om at hun skulle ta sekken – et stykke, De var faktisk de første jeg har møtt på på vei innover mot hytta dette året.