Alle kom sent til Blåfjellenden denne fredagen.

Det var natt før siste mann var i hus.

Det er alltid kjekt å komme til Blåfjellenden, men av og til er det ting som legger en liten demper på humøret. Denne gangen var det to ting. Den første, all saueskitten som lå på gangveier og terrasser, er det ikke lett å gjøre noe med. Den andre, et hundebur som var tatt inn på et vanlig soverom, sammen med et "nytt teppe" fra stuen, er enkel å ordne, men det vanskelig å gjøre noe med, hundeeieren som finner på slike ting.

Planen var å jobbe litt med å få vekk flere små-bjørker rundt hyttene. Den planen satte været en stopper for. Nå hadde værmeldingen advart mot store nedbørsmengder, men innover hadde jeg hatt en tørr og flott tur.

Ikke lenge etter jeg kom ned til hytta, så begynte det å regne. Det ble litt innejobbing. Renhold er det alltid mulig å gjøre, og denne gangen ble det vask og rydding inne på hyttene. Det tar ikke hele dagen, men det gikk likevel et par timer før tingene var slik jeg ønsker å finne de. Det vil i hvert fall si hundebur på hunderom.

Det var bestilt sengeplasser denne fredagskvelden, men det var ikke folk på hytta da jeg kom og det kom ingen andre før godt etter fem. Det som kom var regnet. Lett regn først på kvelden. Litt mer skikkelig regn etter hvert.

Jeg gikk og kikket etter folk, og lurte på om jeg ville bli alene denne natta. Været var ikke så dårlig, og sesongen burde være godt i gang. Det hadde vært en del folk i uka, men hvor ble det av fjellfolkene idag.

Da kom det fire jenter – om mødre med hver sin voksne datter er jenter. De hadde tatt turen fra Hunnedalen som meg, og ville videre til Sandvatn dagen etter. En av mødrene lurte på om det var en kortere vei noen plass, bakken ned til hytta hadde vært lang og litt tung. De hadde med en lite – veloppdragen - hund. Den kom på plass i hunderommet, og vi hørte nesten ikke mer til den.

I åttetiden kikket jeg bort mot gamle hytta, og fikk se folk på terrassen. Jeg hadde holdt øye med stien fra Hunnedalen, men disse folka kom opp fra Mån. En hel gjeng ungdommer, jenter og gutter. Åtte til sammen. De hadde bestilt, og tok inn på gamlehytta, men vi andre holdt til på annekset.

Da jeg snakket med den store gjengen, nevnte jeg at det nok kunne komme flere. Fredag på Blåfjellenden, betyr ofte sent ankomst Først jobb og så kjøring, for deretter å gå stien inn til hytta, kan ta tid, og det er ikke uvanlig at det kommer folk temmelig sent.

Det kom to gutter – med store sekker. De hadde med telt og utstyr fordi de hadde tenkt å gå om Langavatn . Som for tiden er stengt på grunn av ombygging. Der ville de få bruk for teltet. Selv med store tunge sekker, hadde turen fra Hunnedalen godt kjapt. De var i god form.

Enda senere, så sent at jeg hadde gått til sengs, kom det en jente, også hun fra Hunnedalen. Hun ville ned Fidjadalen på lørdag.

På lørdag morgen, tok jeg turen bort til «gamlehytta», og snakket med gjengen som hadde kommet opp Fidjadalen. De ville mot Kjeragg, og også de hadde med telt og greier. 

To av gjengen satt med en muffins foran seg – med lys. Begge hadde fødselsdag, og feiret denne på Blåfjellenden.

Værmeldingen for lørdag melde regn ut over lørdagen, og jeg kom meg derfor avgårde tidligere. Da var det bare de to gutten som ville mot Langavatn som hadde kommet seg avgårde.

Det kom ikke regn, snarere tvert i mot, jeg hadde både sol og skyer, og egentlig bra vær. Siden jeg tok ut tidlig mente jeg at jeg ikke ville treffe folk før nesten nede ved veien.

Først da jeg kunne se veien, traff jeg folk som ville til Blåfjellenden. En gjeng på fire stykker, som ville inn til hytta for et hyggelig opphold før det tok turen tilbake til bilen. Minstemann satt i bæremeis og var ikke stor mer enn et år, men likevel ikke på sin første tur.