En tur til Blåfjellenden for å jobbe.

Renhold er en grei ting....

Det er ikke alltid folk på Blåfjellenden. I hvert fall hender det at jeg ikke finner noen bestillinger når jeg sjekker. Nå kan jeg i grunnen lett forstå at selv midt i juli, er det ikke kjekt å ta ut på fjelltur med værmelding som bare melder regn og mer regn.

Nå er det sjeldent at slike værmeldinger er helt riktige. Det blir mange ganger bedre vær en meldt, og for min del, blir det tur som vanlig etter en stund, selv om det siler ned.

Denne uka var meldingen ikke helt god. Det skulle regne hver dag. Ikke veldig mye, men nok til at det ville bli skikkelig vått i heia. Tirsdag til onsdag så best ut – værmessig. Ingen hadde booket seng natt til onsdag

Jeg traff bare ei jente som kom i mot, på min vei innover mot Blåfjellenden. Hun kom fra Sandvatn og ville mot Tomannsbu, og var på langtur langs «Ryger». Hun hadde brukt litt over en uke på turen fra Haukeliseter. Lange dagsmarsjer, telt, og regn og likevel var hun i godt humør.

Denne gangen hadde jeg ting som måtte gjøres på hytta. Det var en primus på hovedhytta som ikke fungerte, og endelig mente jeg å ha funnet ut av hva som er galt på kontrollpanelet for solsellestrømmen på annekset, og så var det noen lamper som også kunne skiftes på annekset.

Det første jeg gjør når jeg kommer til Blåfjellenden er å ta en runde i hyttene. Jeg sjekker rommene, og trykker på brannalarmen, og rydder på plass ting som flyter rundt.

Denne gangen måtte jeg gå i gang å støve og vaske gulv. Det var ikke mange dagene siden jeg hadde vært innover, men med en helg i mellom. Hytta hadde hatt besøk av gjester, men jeg er ikke sikker på om noen av disse hadde tatt i støvekosten og i hvert fall ikke i vaskefilla. Jeg måtte finne fram kost og fille, for å få det til å se ut sånn noenlunde.

Det er gjestene som skal utføre det vanlige indre renhold med kosting og vasking av gulv. Selvsagt er det også meningen at skut og dass skal holdes rene, men det skjer omtrent aldri, så det er en av de oppgavene jeg har påtatt meg. Gulvvasken inne på hyttene, synes jeg god gjestene kan stå for.

Etter renholdsjobben, var det tid for de andre tingene jeg håpet å få gjort. Det gikk ikke fullt så bra. Jeg hadde glemt bruksanvisningen, og husket ikke nok til å få orden på solsellepanelet. Den nye gassregulatoren jeg hadde båret inn, fikk jeg ikke på plass på gassflaska. Det har jeg ikke opplevd før, men tar med nok en ny, neste gang.

Det kom tre karer – utlendinger - gående, gjennomvåte, og spurte om det er mulig å ta inn på hytta. Det fikk de selvsagt lov til, men da jeg sjekket, (de gikk tidlig) hadde de ikke skrevet seg inn. Ellers så det greit ut, selv om de heller ikke hadde rørt fille og kost.

Det ble en regnfull tur tilbake til Hunnedalen. Jeg møtte en hel gjeng som ville til hytta på dagstur, men først nesten nede ved veien kom det et par i mot, som ville overnatte.

Det var bestilt flere sengeplasser, men det dårlige været kan ha skremt vekk noen. Eller de kan komme fra andre retninger. Hyttene står i hvert fall ikke tomme den natten,