En flott høstmorgen på Blåfjellenden

Mye vann, men få problemer på vei inn.

Ved mye nedbør, helst i snøsmeltingen, er det par plasser innover mot Blåfjellenden fra Hunnedalen, som lett kan medføre våte bein. Det er ført og fremst kryssingen av Fossebekken som lager problemer, men og så vaet øverst i bakken opp av Blåfjellenden.

Denne gangen valgte jeg å tråkke ut i bekken og vannet kom opp på leggen – og noe inn i skoen, men jeg var likevel nesten tørr. Det gikk greit over vaet.

Ellers så var værmeldingen, igjen ganske dårlig. Det skulle regne nesten hele dagen, men med vinden fra sør, så ble det, igjen – bedre vær enn det YR mente ville komme.

Høsten pleier å være den årstiden mange velger å dra på fjelltur. I «gamle dager» var det ofte fullt hus og mange som måtte ligge trangt på madrasser på gulvet. Det er så avgjort ikke slik lenger. Både fordi det nå er to hytter, men også færre folk i nettopp helgene.

Bestillingssystemet gjør også at folk tror det er fullt, mens det er mange madrasser ledige. Det kan jo være at mange synes det ikke er spesielt kjekt å ligge på madrass på gulvet og i samme rom som ukjente.

Denne dagen, en torsdag, var det ikke bestilt noen senger, og jeg trodde jeg ville bli alene på Blåfjellenden. Det hender ganske ofte at jeg er alene på Blåfjellenden midt i uka, men helst i dårlig vær. Denne dagen var det bra turvær, bortsett fra at det var mye vann

Det var spor innover, og inne på hytta var det to danske gutter på tur. De ville til Sandvatn via Langavatn dagen etter, men presterte å gå feil, ned Fidjadalen nesten rett vest, i stede inn Blåstøldalen, omtrent rett øst. De havnet på terrassen på Blåfjellenden til lunch og gikk direkte mot Sandvatn etter pausen.

Småfuglene har forsvunnet, sauene er tatt ned, og det høres ikke fuglelyder eller sauebjeller. Normalt er det stillheten jeg «lytter» til. Denne dagen var det lyden av fosser som fulgte meg innover. Det rant og fosset i alle småbekkene og Fossebekken ga skikkelig lyd fra seg i fossene.

Nede ved Blåfjellenden var det høstfarger. Marka er brun og myrene nærmest rødlige. Bjørkene har gule blader, og det vil bare være en dag med skikkelig vind før de står nakne og venter på vinteren.

Denne dagen lå tjernet utenfor annekset speilblankt og bjørka speilte seg i vannet. Sola gikk ned i åttetiden og farget horisonten rød.

Det begynner å bli nødvendig å ha med hodelykt, selv om det er lys på alle rom og til og med i uthuset – på dass. Mørket kommer snikende alt rett etter åtte. Det er heldigvis nok stearinlys....

Det er alltid noe som burde gjøres på Blåfjellenden, men denne gangen var jeg først og fremst inne for å teste min nye Garmin Inreach, som viste seg å virke helt greit. Jeg fikk sendt sms og fikk svar tilbake, og jeg går ut fra at SOSknappen også fungerer – selv om jeg ikke testet den.

Det ble en virkelig flott morgen på Blåfjellenden. Sola kom fram og sollyset seg nedover mot hytta, og skinte etter hvert inn vinduet. Fargene utenfor kom til sin rett i solskinnet, og jeg fikk en morgen som kommer til å bli husket.

Det tok ikke lang tid å få ryddet og vasket, og så var det bare å nyte morgenen, før jeg tok fatt på tilbaketuren. Jeg traff et par på vei innover i heia, men de skulle til Fidjabu oppe i fjellet.