Det var ikke snø eller is på denne turen mot Blåfjellenden.

Jeg ble alene på Blåfjellenden på denne turen.

Vi er nesten i midten av oktober, og det er ikke lenge til is og snø gjør det vanskelig å komme innover heia. I hvert fall for meg som går alene, og ikke lenger har samme balanse som for 40-50 år siden.

Nå var det ikke manglende balanse – eller for den saks skyld - is eller snø, som gjorde at jeg havnet på rompa i en bakke på siste turen. Det var rett og slett ikke tak i torva jeg tråkket ned på. Den ga etter i bakken nedover og da havnet jeg på baken. Slike ting skjer virkelig for, og det var bare så vidt jeg fikk tatt meg for. Heldigvis ble resultatet bare en skitten buksebak.

Det var ikke bare meg som utfordret glatt sorpe og våt bakke så sent i sesongen. På vei innover kom det først to gutter i mot. De hadde gått inn dagen før og var nå på vei mot bilen. For meg som hadde vinden og regnet bakfra var det greit. De hadde gått mot været omtrent hele turen, og ikke hatt det like greit.

Litt lengre inne satt det to jenter. De var på samme tur som guttene, men hadde nok brukt noe lengre tid, og hadde bruk for en liten pause.

Litt lengre oppe i bakken, ikke langt bak det første paret med jenter, kom det to jenter til. De spurte hvor langt de andre jentene hadde kommet, og da jeg fortalte at de var bare et lite stykke lengre nede i bakken, ble de litt lettet. De hadde med noe som var gjenglemt, og hadde håpet å ta igjen de andre jentene.

Det var også folk på dagstur, men de så jeg bare så vidt da de startet tilbake fra Blåfjellenden. Uten om de på dagstur ble det bare meg på hyttene denne natta.

Nå var jeg så pass heldig at guttene hadde tatt inn på annekset, og da jeg kom ned til Blåfjellenden, var det fortsatt godt og varmt i stua på annekset. Det ble likevel til at jeg fyrte opp i ovnen. Det ble varmt inne etter en stund...

Jeg hadde ikke planer om å gjøre noe spesielt, uten om de vanlige tingene. Denne gangen startet jeg med å sjekke hyttene. Det vil si å teste brannalarmer og sjekke for gjenglemte ting og boss som ligger og flyter.

Brannalarmene virket, og jeg fant bare et par med strømper. Jeg tar vare på yttertøy, bukser og jakker og fleece og liknende. Strømper og «slike ting» går rett i boss-sekken.

Det ble selvsagt også en runde med kost og fille, og selv om det i grunnen så bra ut, så er det alltid greit å få rengjort inngangen i hyttene – og på dassen.

Nå er det så pass sent på året at det ikke er sikkert jeg går innover stort flere ganger. Det blir antakelig minst en gang til, og forhåpentligvis flere enn det, men nå er det været som bestemmer. Det passet derfor å ta en sjekk i bokser og bagger på rommet og legge ut det jeg har spart på igjennom sesongen.

Nå bør det være nok rene svaberfiller, tørkehåndklær, oppvaskhansker og koster til det kommer inn nytt til påske. Det er i hvert fall nok gass, stearinlys og ved til vintersesongen.

Det kom ingen i mot da jeg gikk tilbake mot Hunnedalen. Det var heler ingen bestillinger. Den natta vil det antakelig være folketomt på Blåfjellenden.