Det nærmer seg slutten på sesongen på Blåfjellenden.

Likevel greit turvær denne gangen.

Det ble en tur til Blåfjellenden i nesten perfekt turvær til å være i slutten av oktober. Nesten ikke vind, nesten ikke regn, og nesten ikke sol – og nesten ti grader. Det er været som bestemmer om det blir flere turer innover denne høsten. Jeg går ikke innover alene, i frost og med is i stien. Om det skulle bli varmegrader, er det også lett mye vind og mye regn.

Det var lite vann i Fossebekken og ved vaet øverst i bakken opp fra hytta var det bare å spasere over. Myrene og jorda ellers er likevel skikkelig våt. Det er liksom ikke tak i det øverste laget, og det er noen skli-spor nedover bakkene.

De to siste gangene jeg har vært innover – fra torsdag til fredag, har jeg vært alene. Ingen andre besøkende i det hele tatt. Jeg regnet selvsagt med å bli alene denne natta også.

Da jeg kom inn skrev jeg meg inn i protokollen på linja under mitt eget navn fra forrige uke. Det hadde ikke vært folk på annekset på en uke. Vannbøtta sto som da jeg gikk, og det var heller ikke brukt noe ved.

Hytta var kald. Selv med nesten ti grader ute var det under den temperaturen inne. Det ble å fyre for fullt i ovnen for å få opp varmen. Litt merkelig det der. Fyring for fullt går etter lyden. Trekken må stilles slik at det «bråker» i ovnen.

Det blir tidlig mørkt. Og det er før vi stiller klokka tilbake denne helga. Fra nå av blir det å ta med hodelykt om noen velger å gå innover stort etter tre på ettermiddagen. Da blir det antakelig likevel ganske mørkt siste delen av bakken ned mot Blåfjellenden.

Siden det ville bli mørkt ganske tidlig også denne dagen, fant jeg fram stien og fikk den opp til taket på uthuset. Det lekker ned på den ene doen, og jeg var egentlig inne for å få tatt noen bilder av takhatten. Jeg er ikke glad i høyder, og selv å gå et par meter opp i stien for å ta bildene er en utfordring. Det gikk selvsagt helt greit, og jeg kom både opp og ned stigen uten problem, men sakte.

Etter å ha fått gjort jobben jeg var inne for å gjøre, sjekket jeg hovedhytta. Litt til min overraskelse var det kommet en kar som ville ligge over. Han hadde startet fra Mån den morgenen, og ville ned samme vei dagen etter.

Det var ikke stort varmer i hovedhytta enn i annekset, så det ble fyring i ovnen her også. Det har hent at jeg har hengt opp tepper foran ovnskroken i hovedhytta, for å gjøre kroken fortere varm.

Jeg satt en stund og snakket med karen, og da dukket det opp nok en som ville overnatte. Hun, en jente som gikk i følge med sin hund, tok selvsagt inn på hunderommet på annekset. Det rommet er isolert, men uten mulighet for oppvarming, Det kan lett bli kaldt.

Denne dagen gikk jenta ned og hentet vann, fikk vannet i den stor kjelen og satte den på ovnen. Vannet ble nesten kokende i løpet av kvelden, og kjelen med varmtvann ble tatt inn på hunderommet for å holde temperaturen oppe.

De to siste ukene hadde jeg vært alene, og både gulvet i annekset ble rengjort med både kost og fille. Denne natta var vi to,og likevel var det mye rusk og rask da jeg kostet, og vannet ble skittent da jeg vasket. Et opphold på en turistforenings hytte krever vask av gulvet....