Ingen andre en "tilsynet" på Blåfjellenden.

Temmelig varmt og bare litt regn og vind.

Det er tydelig at det begynner å nærme seg vintersesongen med snø og is – og ski. Det var i hvert fall ikke mange som ville inn til Blåfjellenden denne torsdagen.

Det var i grunnen ikke så rart. YR mente det både ville blåse – opp mot 25 m/sek i kastene, og det ville regne. Jeg var veldig i tvil om jeg burde ta innover med så pass dårlig værmelding. Nå viste det seg at været på langt nær, var så galt som YR mente det ville bli.

Det kan ikke skje så spesielt mye på en enkel tur inn til Blåfjellenden, men alene er det alltid en mulighet for en ulykke som gjør at jeg blir liggende i stien. Nå har jeg med en In Reach 2 med alarmknapp i tilfelle...

Denne dagen var det ganske varmt opp mot ti grader, og faren for nedkjøling var ikke stor, men med temperaturer ned mot null, vind og regn, så kan det lett skje. Så sent på året er det faktisk viktig å ha med tørt skifte. Tørt vil si i plastpose oppe i en «vanntett» sekk.

Det var ingen gjester som hadde overnattet på annekset siden sist jeg var innover. Ute var det ti grader og omtrent samme temperatur inne. Her var det bare å få fyr i ovnen, og bålfyre til varmen bredde seg i stua. Det tok over to timer.

Siden det var kaldt inne, tok jeg og kostet gulvet. Selv om det ikke hadde vært folk siden sist jeg for over gulvet, var det en bra haug med støv og skitt jeg måtte fjerne. Gulvet bør i grunnen vaskes – alltid. Det er liksom ikke nok å bare koste over gulvet. (Jeg vasket på morgenen.)

Det ble mørkt alt i syv-tiden. Neste uke går vi over til vintertid, og da blir det mørkt enda tidligere. Så sent på året hender det ganske ofte at folk tar ut fra Hunnedalen så sent at det er skikkelig mørkt lenge før det får se hyttene ved Blåfjellenden. Det kan bli kronglet å komme fram i nattemørke, og det har hent et par ganger at folk har tatt mot stølen på andre siden av elva fordi de ser lys i vinduet.

Tåka hang nedover fjellsiden på morgenen. Sola som både YR og «Storm» mente ville vise seg, var godt gjemt bak skyene. Jeg ventet til ut på formiddagen før jeg tok avgårde mot Hunnedalen.

Selv om det var mange grader til å være langt ute i oktober, ble det kaldt oppe i høyden der den svake vinden fikk tak. Det var helt nødvendig med skikkelig jakke og bukse. Nå gikk jeg uten «mellomlag» - en tynn fleecejakke over ullblusen og under Gore-tex jakken. Mellomlaget var selvsagt med i sekken. Sammen med ekstra tynne hansker og en ekstra lue.

Det var ferske spor av folk som hadde gått innover og snudd men også spor av bønder på let etter de siste sauene. Skulle noen se sau i heia fremover så vil det være greit om «noen» fikk beskjed.

Nesten nede i Hunnedalen var det sterk lyd av helikopter. De var i gang med å støpe grunnmuren på den nye hytta til Turistforeningen. Det skal bli spennende å se hvordan hytta blir.