Folk på nesten alle rom midt i uka.
Det er som regel litt arbeid som venter på Blåfjellenden. Denne gang hadde jeg ikke planlagt noe, men fikk se hva som måtte gjøres. Det pleier å dukke opp noe. Om ikke annet så vil det være behov for litt rengjøring og rydding.Da jeg kom til Blåfjellenden denne gang var det meste på stell. Hyttene var vasket og det var rengjorte skuter. Til og med i uthuset hadde noen ivrige folk, tatt et tak og ryddet og rengjort gulvet. Det var lite for meg å gjøre.
Det var skikkelig kjekt å komme til hytten. Selv om jeg jo egentlig var innstilt på å gjøre en innsats, så var det denne gangen ikke nødvendig. Jeg kan jo håpe at slikt skjer flere ganger, eller nesten alltid....Etter å ha sjekket brannvarslerne, limt en stol og funnet fram noen duker til bordene i hovedhytta, vardet bare å sette seg ned å vente på de første gjestene. Jeg hadde gått forbi en en gjeng på veien innover. Bestefar, bestemor, og en gutt.
De kom ned en liten stund etter meg, og denne gangen hadde jeg kaffen klar. De satte tydelig pris på en kopp varm kaffe etter turen utenfor hytta i solveggen – om bare sola hadde kommet gjennom skyene og vinden løyet litt.Nå ville det komme en gjeng fra Turistforeningen. Jeg hadde alt snakket med en av turlederne. Det ligger noe proviant inne på tilsynsrommet, som denne fellesturen gjerne ville benytte. Det er i grunnen greit at maten blir brukt.
Nå hadde jeg også truffet en gjeng som gikk mot Hunnedalen. Det var tre stykker fra Flekkefjord turistforening, som senere på året ville ha en fellestur til Blåfjellenden. Denne gjengen var for å «gå opp turen».Litt ut på ettermiddagen kom det en gjeng gutter. De hadde også bestilt rom på annekset. De var litt opptatt av å kunne følge med på fotballkampen mot Frankrike. Det er lite dekning nede ved hytten, og en av gutten vurderte å ta til toppen av Blåfjellenden for å få en oppdatering.
Også gutten fikk kaffe, og nå manglet bare gjengen på fellestur. Jeg hadde sjekket når de skulle starte fra Stavanger, og jeg mente de ville være inne omtrent klokka fem. På slaget 5 sto de på terrassen utenfor hovedhytta, og fikk tilbud om kaffe.Gjengen - 13 stykker – hadde bestilt sengeplasser, og de spredde seg slik at det ble folk på alle rommene. Nå var det fortsatt plass i annekset, så om det kom flere ut over kvelden, ville det være ledig rom.
Jeg hadde i utgangspunktet sett for meg å bli med gjengen nedover Fidjadalen på torsdagen. Imidlertid var værmeldingen så pass dårlig at jeg valgte å stå over den turen. Siden det ikke var spesielt mye som burde gjøres, fant jeg ut at det kunne passe å dra hjem samme dag som jeg var kommet inn.Det ble en flott kveldstur tilbake til bilen. Jeg hadde ventet å treffe flere som ville innover til Blåfjellenden, men det kom ingen i mot.