Blåfjellenden sent i august.

Høstfargene er så langt ikke kommet.

Sommeren har som vanlig gått fort. Vi er alt i slutten av august, og sesongen er kommet mer enn halvveis. Besøket på Blåfjellednen har i år vært bedre enn på lenge. Ikke veldig mange flere besøkende, men en del.

Og som vanlig er det en del besøkende fra andre land.  Det kommer flest "utlendinger" fra Danmark og Tyskland. Denne fredagskvelden var det nettopp folk fra disse landene, og ingen andre - utenom meg selv da...

Det var hyggeligge folk som var på ferie i Norge.

Vi fikk besøk av en dansk familie. De skulle en rundtur i Frafjordheiene. Familien var medlemmer av STF, og ville denne gangen bruke hyttene i stede for telt. Det sparer i hvert fall vekt, og i følge familien, så var det sosiale også en faktor. Det er hyggelig å treffe andre på tur i fjellet, og få anledning til å bli kjent med nye mennesker.

Medlemskapet i STF er også fiskekort i omtrent alle vannene i nærheten av de merkede stiene til STF. Den danske familien hadde med fiskestenger.

De hadde fisket i Langavatn og i Rundevatn. Og selvsagt fått fisk. Det luktet stekt fisk i hytta på fredagskvelden.

Det var også mor og datter fra Tyskland. De kom  fra Langavatn og ville til Flørli. Og var imponeert over landskap og natur i Frafjordheiene og spesielt utsikten fra hytta.

I tillegg kom det fire danske gutter fra Mån. De hadde brukt 12 timer opp dalen. Gutten la opp til et skikkelig tøft program på lørdagen. Fra Blåfjellenden til Langavatn, videre til Kjerrag og så til Øygardsstølen og ned til Lysebotn. Det skulle vært artig å visst om de gjennomførte programmet.

For egen del ble oppholdet på hytta brukt til rydde og vaske. Både gamlehytta og uthuset ble rengjort og ryddet. Vinduene i hovehytta fikk også en omgang. Da jeg gikk på lørdagen var hytta i pen og ren stand.

Det tar normalt ikke mange timene etter at ny gjester inntar hytta til mesteparten av strevet ikke viser, men min erfaring er at når folk kommer til en hytte i god stand, så blir den ofte forlatt i samme stand. slik får, selv bare litt svette, ganske bra virkning over litt tid.

Forhåpenrligvis setter gjestene også pris på å komme til en hytte i pen og rengjort stand.

Lørdagsmorgen var det bare 5 grader utenfor dørene. Høsten er på vei. Om sommeren er det ofte besøkende nesten alle dagene, og ikke spesielt mange flere i helgene. På høsten er det mange på helgetur. Hyttene fylles opp og det blir liv og røre - lørdag søndag.

Det var en hel del folk på vei innover mot hytta. To jenter, med hetta godt over hodet i regnet. Bare litt lengre nede kom det to karer, de uten hette på hodet. Regnet hadde stoppet...

Rett opp av Hunnedalen traff jeg en hel gjeng mødre og unger. De hadde bestilt senger, og ville bruke tiden inn til hytta.

Det er jo nettopp det bestillings-systemet er tenkt for. Familier skal kunne bruke tiden inn til hytta, og fortsatt være sikre på å få en ggrei plass og sove.

De var antakelig ikke de siste som skulle til hytta den dagen. Det var tidlig på dagen, og det kan være at folk tar ut etter at jeg er kommet ned til Hunnedalen.

Blåfjellenden i midten av august.

Regn og glade gjester.

Det har vært en fantastisk sommer - i hvert fall når det gjelder været. Flere besøkende enn i fjor, selv om det er for tidlig å si noe om antallet for hele 2018. Folk har kommet til hytta både i helga, men det har også vært godt besøk i ukedagene.

Den flotte sommeren med mange soldager, har gjort at mange har benyttet Leitesånå til et bad. Det har vært så pass varmt enkelte dager at det å bade i ånå, har vært nødvendig. Tørken har gjort det nødvendig å omtrent legge seg ned for å vann til opp på halsen. Det er ikke alle år det er så pass tørt at det er nødvendig.

Det er merkbart at sommeren nærmer seg slutten. Sola, som i juli forsvant bak Smalafjellet i ni-tiden, er borte bak Ernstnuten ikke lenge etter 7-8.

Det ble i juli omtrent ikke mørkt om nettene. Blå himmel sørget for det.

Det ble på fredagskvelden vanskelig å lese rundt 9 inne på hytta. Selv om offesiell solnedgang er rett over 9. Overskyet himmel gjør en stor forskjell.

Det er tid for å finne fram hodelykten, hvor nå den havnet etter påske...

Det har vært kjekt å kunne springe til Blåfjellenden i lave sko, kort bukse og lett sekk. Denne fredagen og lørdagen var ansvart for været overlatt de vanlige værguder. Det  var regn og vind....

Det må ha kommet ned betydelige mengder regn den siste tiden. Fossebekken, som er den første "hindringen" på veien inn fra Hunnedalen til Blåfjellenden, gikk stor, og det krevde noen hopp for å komme tørrskodd over. Vaet, rett før bakken ned mot hytta, måtte vasses. Her måtte jeg snøre buksa tett rundt fjellskoene for å holde vannet ute.

Dårlig vær holdt selvsagt ikke folk fra å gå mot Blåfjellenden. Det var fire danske drenge på hytta da jeg kom, og vi fikk ganske snart besøk av fem gutter fra Jæren. De tok inn på annekset, og fikk det for seg selv den natta.

Gutta var på en årlig fjelltur. Turen til Blåfjellenden var en erstatning for "Trolltunga". Været, som ikke var spesielt samarbeidsvillig, var grunn til endringene i planene. Gutten ville til Sandvatn på lørdagen.

Lørdagsmorgen tok de ansvar for å få annekset rent og pent. Det så bra ut da de gikk.

Senere på kvelden kom det tre kjekke jenter. De var bare på en kjapp tur inn til hytta for å returnere til Hunnedalen på lørdagen - som meg.

Det var vanlig vestlandsvær på lørdagen. Regn, yr, vind og rundt 10 grader. Surt.

Selv om det regnet, var vann-standen både ved vaet og i Fossebekken lavere enn på fredagen. Det var helt greit å gå tilbake, men vått og litt kaldt med vinden rett i mot.

Surt vær var ikke nok til å holde folk hjemme. Jeg møtte to gutter et stykke over Fossebekken. De var ikke helt sikre på om de skulle til Blåfjellenden. Tanken var å gå til Langavatn. Jeg kunne tenke meg å satse noen kroner på at de tok kvelden på Blåfjellenden.

Nesten nede ved veien kom det en hel gjeng i mot. Fem stykker og hund. Med hetta på hodet og jakken tett mot halsen. De skulle til Blåfjellenden, og hadde bestilt både rom og hunderom.

Det vil antakelig også komme folk fra andre plasser. Alle våte og litt kalde. Men Blåfjellenden  vil ønske alle velkommen med nok ved og god varme i ovnen.

Dagstur til Blåfjellenden

Kjekke folk og kjekk tur.

Tilbake fra 2 uker i varme og sol - i syden, og Selv om det ble sent på lørdagskvelden før vi var hjemme, måtte jeg til Blåfjellenden på søndagen.

Værmeldingen var bra, men for meg, kunne temperaturen godt ha vært høyere.

Det var likevel kjekt å være på tur, og igjen få anledning til å besøke Blåfjellenden. Jeg var ikke alene som ville innover på en søndag. Rett oppe i bakken gikk jeg forbi tre i følge. De ville innover, og bruke dagen på turen, og hva er bedre enn å besøke Blåfjellenden?

Siden det var søndag, og natt til søndag ofte den dagen med flest gjester på hytta, reknet jeg med å treffe en del folk som skulle tilbake til Hunnedalen.

Litt lengre oppe i bakken kom det tre unge karer i mot. Med seg, hadde de to hunder. Og de hadde tatt inn på hunderommet. Det hadde  gått helt greit å ha to hunder inne på rommet. Denne ene i bur og den andre ute på gulvet.

Jeg fikk i oppdrag å ordne en av engangsfullmaktene gjengen hadde lagt igjen i safen på hytta. siden jeg likevel skulle tømme safen, var ikke det noe problem.

Litt lengre opp kom det et ungt par i mot. Omtrent halvveis innover kom "gutta". Fire stykker på tur, med store sekker og godt humør. Bare tre ville være med på bildet, men det må være greit.

Da "manglet" det bare "familien med unger". De traff jeg nederst i bakken, rett før hytta. De var antakelig fra Tyskland, men snakket bra norsk. Og hadde antakelig gått på tur en del ganger. Turvantet tyskere er det en del av, sammen med dansker og folk fra Nederland.

Det satt en gjeng utenfor hytta da jeg kom ned. De var bare på dagstur, og skulle tilbake til Hunnedalen. Det samme som meg.

På hytta kunne jeg se at det hadde vært mye folk, - og en stund siden at jeg hadde vært innover. Det tok litt tid å få ting på sin rette plass. I tillegg kom kosten i bruk. Det er ikke alltid det blir gjort så mye når det gjelder vedlikehold og liknende på mine kjappe turer innover, men det viser faktisk igjen.

Det er lettere å for andre å holde det ryddig og rent, om hytta er sånn noenlunde i god stand når de kommer. Ligger det rot og rabe rundt om, samler det seg fort opp mer boss.

Mens jeg var på hytta, kom det en del folk forbi. Noen fra Hunnedalen, og noen fra Kjerrag. De ville alle nedover Fidjadalen. Med telt og utstyr i sekken, kunne de jo slå seg ned hvor som helst.

Høsten nærmer seg, og det viser - så vidt - på tuene av bjørnskjegg som alt er litt brunt i toppen. Likevel er det fortsatt sommer og sol som gjelder. Heia hadde fått tilbake sommerfargene etter tørken.

Det var mye mer vann i elver og bekker en da jeg gikk den samme turen for litt over to uker siden. Nå er det bare å håpe at været ikke blir for dårlig utover ettersommeren og høsten.

Blåfjellenden er i hvert fall klar for høsten uansett vær.

Masse folk på Blåfjellenden en torsdagskveld.

Familier på rundtur.

Det vil bli et par uker uten at jeg besøker Blåfjellenden. derfor måtte det bli en tur innover denne uka. Og da passet  det å gå inn torsdag med retur fredagsmorgen.

Jeg trodde jeg var tidlig ute, men det var folk på vei, De første jeg traff var ti jebter og de hadde gått fra Sandvatn den morgenen og nesten ned til Blåfjellenden , før kursen ble satt mot Hunnedalen på Nordsiden av Leitesvannet.

Rett etter traff kjentfolk og fikk beskjed om at det alt var en del folk på hytta. De to damene jeg møtte, og som er kjente av bestyrerunnen, hadde bare vært inne en natt og var nå på vei tilbake.

Det hadde kommet to familier fra Sandvaten. Begge med 5 personer i følget. I tillegg var det en kar nede på annekset.

Det kom folk etter hvert. Far og datter, flere familier, den ene Nederlandsk. De hadde fått beskjed fra STF at Fidjadalen var helt grei å gå med unger...

De brukte omtrent 12 timer.

En torsdag sent i juli pleier det ikke å være så mye folk. Denne dagen strømmet det på utover kvelden, og til slutt ble vi nesten 30 personer i alt på begge hyttene.

Nå har jo været mye med besøket å gjøre. Dette året har været vært skikkelig bra i månedsvis. Det viser også igjen på besøket. Nå har jeg ingen statistikk å vise til, men mitt klare inntrykk er at besøket har steget med mer enn 10% i forhold til i fjor, antakelig 15%.

Det er kjekt å oppleve. Godt besøk er en av "belønningene" for å jobbe med Blåfjellenden. At andre setter pris på å komme til hytta, skryte av utsikten, og mene det er en flott plass, er virkelig kjekt å høre.

Gjennom de mer enn 30 årene jeg har værrt på Blåfjellendne, har jeg aldri opplevd en tørke som den vi har nå. Småbekker og myrer er helt tørket ut. Heldigvis har Leitsånå fortsatt så pass vannføring at det er mulig å hente vann til hytta. Det er til og med så pass med vann at det er mulig å skylle svetten av kroppen. Det krever at du legger deg langflat i vannet, som bare rekker til midt på leggen.

Elva fra Blåstøldalen, og som renner gjennom Fidjadalen til Mån, viser omtrent ikke mellom steinene. Fidjafossen er nesten uten vannføring, og er ikke like imponerende som den pleier å være. Fidjavannet, som normalt er langrunt ut fra elva i nord, er omtrent "forsvunnet".

Det gode med finværet er at badevannet i kulpen under brua på Blåfjellenden holder 23 grader. Det er en god grunn til å hoppe uti - det vil si, klatre forsiktig ut i kulpen blandt steinene.

Til Blåfjellenden med 20 liter maling i sekken.

Mange kjekke gjester på hytta.

Det var ingen ting som tydet på at denne ukes tur til Blåfjellenden skulle bli noe annet enn en helt vanlig tur. Alene innover på fredagen og tilbake på lørdagen.

Broderen ga tidlig beskjed om at han kunne tenke seg å ta følge innover - sammen med sitt eldste barnebarn. Ådne på 17.

Vi, broderen, Ådne og jeg har hatt flere turer innover til Blåfjellenden opp gjennom årene, og det ville bli kjekt å igjen få lov til å være med.

Torsdag ringte min mobil. Det i seg selv er forholdsvis sjeldent. Det var Erik fra STF som ville ha meg til å hente folk på Eikeskog og frakte folkene  - og 23 liter maling + malerutstyr til Hunnedalen.

Malingen skulle bæres inn av de jeg hentet. En jobb jeg ikke ville påta meg - av forskjellige årsaker.....

Malingen - og folkene kom til Hunnedalen.

Og 20 liter havnet i sekken, ikke i min men i Hans sin.  Hans er dansk og på min alder, men han mente det ville være greit å bære en sekk p å nesten 30 kilo de 8-9 kilometrene til Blåfjellenden.

Malingen - og Hans med frue kom til Blåfjellenden.

Vi var ikke de eneste som hadde Blåfjellenden som mål denne dagen. Vi hadde følge med to jenter innover et stykke. De var på sin første skikkelige fjelltur i voksen alder, og det ville antakelig ikke bli den siste. Dette var kjekt.

Fra Sandvatn kom det to familier. En tysk familie med fire unger. Den minste godt under et år...

Den andre familien var turvant og hadde vært på mange hytter.

Det kom en jente - med stor sekk fra Eikeskog, og venninden kom fra Hunnedalen. De tok sikte på å gå rundt Lysefjorden.

På annekset var det et par fra Egersund. Hyggelig folk som gjerne tok i et tak.

Det kom tre karer fra Røssdalen. De hadde gått i noen timer. I tillegg kom det en god del andre. Tilsammen ble vi nesten 40 mennesker på begge hyttene denne natten.

Det dukket også opp et hyggelig par fra Belgia. De var ikke kjent med det norsk systemet, men var imponert over hvor fint det fungerte.

Selv med så pass mange folk var det ro i god tid før 11, men til gjenngjeld var det mange som hadde spist frokost og var klar til å ta ut før 9 på morgenen.

Selv med 40 gjester var det fortsatt god plass. Det var bare på et par rom det var nødvendig å plassere mer enn en gjeng. Tilsammen er det plass til 50 personer om alle skal ha egen madrass. Skulle det virkelig knipe, kan jeg nok enkelt få plassert 10 personer til i tillegg til de 50, rundt om på benker og gulv. Da må nok 6-7 stykker dele 4 madrasser, men det går greit.

Med to hytter og ingen av hyttene "spesielt fulle, gikk det greit med både middagslaging og frokost. Det tok litt tid før alle var ute av dørene. vi var blant de siste som forlot Blåfjellenden, men da var hytta pusset og blank og ventet på nye gjester.

Vi møtte bare to jenter med to hunder på vei innover, de hadde bestilt hunderommet. Det kom nok mer folk etter hvert.

Fellesferie og Blåfjellenden

Kjekke folk på besøk.

Etter lang tids fravær, nesten to uker, var det igjen tid for å besøke Blåfjellenden.

Nilsebu er en kjekk hytte, men Blåfjellenden i sommersol og over 20 grader er heller ikke værst.
Siden Bestyrerinnen hadde lagt opp til en lørdagstur, kunne jeg ikke ta innover før på søndagen. Det kan ikke være mange gangene jeg har overnattet søndag til mandag, men denne gangen ble det slik.

Det hender at jeg treffer folk på vei mot hytta søndagen, når jeg tar en dagstur frem og tilbake. Så helt alene trenger jeg ikke å bli. Jeg har tidligere hevdet at Blåfjellenden er en av norges best bevarte fellesferie hemmeligheter, for det pleier ikke å være mye folk i juli.

Denne gangen var hytta i god stand da jeg kom. Tingene sto på rett plass. Det så ut som om det var både brukt kost og fille. Bare velstand.

Det var ingen på hytta da jeg kom. Jeg fikk noen timer for meg selv, men de kunne jeg greit bruke til å bade nede i elva.

Bademulighetene var litt begrenset.  Vannstanden i Leitesånå var lav, selv om det rant vann.  Ute i elva gikk vannet til midt på leggen. Jeg måtte legge meg langflat for å få kroppen under vann.

Temperaturen i vannet var av "syden"kvalitet. Godt over 20 grader. Jeg benyttet anledningen til å lempe vekk en del stein fra bunnen av elva der de fleste bader. Under er det grov sand, men likevel  bedre å tråkke på enn stein. Jeg er vanligvis ikke spesielt glad i å være ute i kaldt vann, men denne gangen var det bare helt bra.

Det kom etterhvert folk. Først to damer som jeg hadde gått forbi på vei inn. De ville overnatte på Langavatn og Sandvatn, før de avsluttet med en tur tilbake til Høgaleitet i Hunnedalen.

Det sto plutselig også en jente i stua. Hun hadde kommet opp Fidjadalen alene. En lang men skikkelig fin tur, mente hun. Hun og en venninde, som kom fra Hunnedalen, skulle gå Lysefjorden rundt.

Så ble det liv og latter i hytta. Det kom en familie på 5. De hadde vært på tur før. Ungene var i alder 5-6 til 10, og hadde fortsatt mye overskudd etter turen fra Hunnedalen. Opp og ned ut og inn.
De ville mot Sandvatn dagen etter.

Siden det ikke var noe spesielt å ta fatt på, vasket jeg dassen. Det trengs alltid. Det hadde vært en gjeng fra turistforeingen inne og tømt dassen. Så nå er også den klar for et nye gjester.

Det har vært en fantastisk sommer. Temperaturen har ofte ligget godt over 20 grader - ute. Inne på hytta har termometeret vist nesten 30 grader, selv med vinduene oppe.

Den fine sommeren har vart og vart, og den ser ut  til å fortsette.

Det er noe eget med å kunne gå over heia i lite klær og med lett sekk.

Jeg hadde en fin tur tilbake.

Det kom en familie i mot. De ville inn til hytta, for så å ta mot Sandvatn dagen etter. Hytta ville ikke stå tom den natta heller.

Fjellfolk og god stemning på Blåfjellenden

Lange lyse kvelder på Blåfjellenden.

Hva er det som gjør et besøk på en ubetjent eller selvbetjent turistforeingshytte spesielt? Det er et spørsmål som jeg har svart på i mange sammenhenger, men som jeg ikke har klart å svare godt på.

Denne frdagskvelden ble det i hvert fall klart for meg at svaret henger sammen med hvordan vi, - andre gjester og meg selv - oppfører oss på hytta. Vi har det hyggelig sammen. Det er meget skjeldent at ting blir vanskelig, og nesten aldri "ubehagelig".

Denne fredagskvelden ble virkelig hyggelig. alle  gjestene  på hytta -16 tilsammen - satt i stua og snakket sammen.  Nå kom de siste i ni-tiden, men fra da og til det ble mørkt var det en alle tiders stemning i hytta, og jeg tror alle syntes det var kjekt.

Nå blir det egentlig ikke mørkt. Ingen tente stearinlysene og ovnen var kald, men selv uten disse tingene ble det en usedvanlig fin kveld.

Gjestene er i forskjellig alder, og kommer fra forskjellige steder. Denne gangen var Ålgård representert med Foreldre og sønn -  på 15. Disse med en veldressert sauehund. Skikkelig kjekt å se hunden i "arbeid".

Det kom folk fra Hunnedalen, noen fra Langavatn og andre fra Fidjadalen. Og det skulle folk omtrent de samme plassen, men ikke de samme folkene.

De siste ukene har jeg også ønsket velkommen en god del folk med telt og utstyr i ryggsekken. Planen var å ligge i teltet, men knotten overtalte de ganske kjapt til å ta natta innendørs.

Og det er jo bare kjekt for oss på hytta.

Det er alltid et eller annet som må gjøres på hytta. Denne gangen var det bordet i stua som hadde fått en killevink. Det rundebordet hadde en løs bakfot....

I tillegg var det en vindushaspel som trengte å fornyes.

Med hyggelige gjster er slike ting ikke noe problem. Bordet ble ordnet meds jeg spiste middag, og vindushaspelen ble satt på plass av den som hadde den nærmeste køya.

Det er ingen sak å ha ansvaret for hytta nå gjesten tar i et tak-. Som både denne gangen og forrige gang jeg var inne på hytta.

Vi var 16 totalt på hytta natt til lørdag. Bare senger på to rom var bestilt. Natt til søndag var alle 12 sengene bestilt.

Nå er det meget god plass utenom sengene på de tre rommen som kan bestilles. I alt er det 50 madrasser tilsammen på begge hyttene. Og de fleste med sengetøy - rundt 43-43 sengesett.
Det er med andre ord god plass selv om 12 senger er bestilt.

På vei tilbake på lørdagen møtte jeg gjengen som hadde bestilt. Unge og gamle- 12 stykker minst, i et følge.