På Blåfjellende er det alltid litt å gjøre.

Vaktmester på tur.

Det er litt merkelig det der med jobbing. Alt blir enklere og greiere på Blåfjellenden. Bestyrerinnen har forståelse for at jeg gjør enkle jobber oppe i heia, men mener nok at det samme burde skje i eget hjem.

Hjemme - stress, på Blåfjellenden bare moro.

Det har var noen små ting rundt om kring, som krevde oppfølging.

Blant annet var skiltstolpen ved Fossebekken tom for skilt. Alle hadde havnet på bakken. Snøen hadde revet de ned.
Dette måtte det gjøres noe med.

I vinter kom det inn et nytt vassåk. Det gamle er pent, men ikke praktisk.

Det nye forhåpentlig mye mer tilpasset bruk.
Og for moro skyld sjekket jeg nettet for “vassåk”. Alt som kom opp handlet om bruk i gamle dager og antikviteter.

På Blåfjellenden er vi gammeldagse, og vassåket er fortsatt i bruk.

Men det måtte moneres, gjøres klar til bruk.

Og jeg måtte inn og sjekke om døra i skuten hadde fått nye bolter og mutrer, og således være brukbar i nye 25 år.
Skiltene kom på plass. Den innkjøpte drillen til 250 kroner fungerte, og det var ingen sak å få skruene gjennom skilt og stolpe.
Med vanlig skrujern (som også fort koster en del penger) hadde det tatt tid og gitt gnagsår.

Døra var klar til bruk. Takk til de som påtok seg jobben, og fikk tingene på plass. Det er skikkelig kjekt at andre også ser verdien av å holde hyttene i stand.

Vassåket ble montert. Det ble testet og kommentert. Gamledagers teknologi er tilgjengelig på Blåfjellenden for de som har lyst å prøve.