Høst og sol på morgenen.
Alt på turen innover mot Blåfjellenden ble det klart at
denne lørdagskvelden ville det bli liv og røre på hytta.
Selv om kalenderen viser oktober, og brøytebilen alt har
tatt vinterens første turer – på Suleskarsveien, så var det mange som ville til
Blåfjellenden denne lørdagen. Og helst fedre med unger. Ungene var nok i
forskjellig alder, men en god del var i alder 7 til 10. Og de hadde det kjekt.
Noen av ungene trengte nok en oppmuntring på veien innover.
For små bein, kan turen være lang. Inne på hytta ble tonen en litt annen, da
var det om å gjøre å få dempet tempoet litt ned, slik at vi unngikk brukne bein
i trappa.
Det er skikkelig hyggelig å høre – fra ungene – at de synes
det er kjekt å være på Blåfjellenden. Slike kommentarer er virkelig god «betaling»
for den lille innsatsen vi gjør på Blåfjellenden.
Og om ungene koste seg, så fant også fedrene seg for til
rette. Noen var godt vant med turlivet og var faktisk engasjert i «Barnas
Turlag» - det fikk for egen del, fram gamle minner fra mine turer som turleder
i samme gruppe. Noen følger opp det vi holdt på med.Nå var det selvsagt også andre på hytta. Jeg gikk forbi to
jenter på veien innover. De hadde en liten pause sånn omtrent halvveis innover.
Jeg lovet å sette på kaffen til de kom ned. En av jentene hadde vært på hytta
før, og fått «kjeft» for å holde på for lenge ut over kvelden. Kjente jeg henne
igjen? Ikke tale om.. Min hukommelse for folk er ikke eksisterende.
Det kom også to andre jenter, som, satt seg ved det runde
bordet og beundret utsikten. En grei ting å gjøre på Blåfjellenden.Men hvor er gutta? I hvert fall ikke på tur. Vi var to eldre
herrer på alenetur, men ingen på gutte-tur.
Det er oktober, og det blir fort mørkt. Ikke for fort for
ungene somhelst ville ha det mørkt for å prøve lyktene. De fikk god anledning
til det.
Og med klar himmel og tidlig mørke var det tid for å beundre
stjerne himmelen. Mange unger, og en god del voksne, har aldri sett stjernene
på virkelig. Det er for mye strølys nede i lavlandet til at himmelen får vist
fram sitt egentlige jeg. Her oppe er det mulig å se melkeveien som et bånd over
himmelen. Det er ingen tvil om hva som er «karlsvogna» og det er alltid kjekt å
peke ut nordstjerna.
Oktober og stjerneklar himmel gir lav temperatur utover kvelden og natten. Det ble ikke helt skikkelig frost, men det var rim så det holdt på plankene utforbi. Disse gangveiene er svært greie å ha på regnværsdager. De gjør det mulig å komme til «uthuset» uten å vasse i sorpe, og ta en tur utenfor med inneskoa. Men de blir fantastisk glatte i slike forhold vi hadde denne søndagsmorgen. Her gjelder det å sette beina forsiktig ned trinnene mot doen.
Oktober og stjerneklar himmel gir lav temperatur utover kvelden og natten. Det ble ikke helt skikkelig frost, men det var rim så det holdt på plankene utforbi. Disse gangveiene er svært greie å ha på regnværsdager. De gjør det mulig å komme til «uthuset» uten å vasse i sorpe, og ta en tur utenfor med inneskoa. Men de blir fantastisk glatte i slike forhold vi hadde denne søndagsmorgen. Her gjelder det å sette beina forsiktig ned trinnene mot doen.
Søndagsmorgen var fantastisk, og de som tok turen tilbake
til Hunnedalen fikk nok en skikkelig fin opplevelse. Nettopp slik fjellet kan
være på sitt beste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar