10.10.2016

Vanlige - og uvanlige folk - mot Blåfjellenden.


Godt vær og god værmelding gir godt besøk.

Nå har det vært strålende vær i mer enn en uke. Selv om det er sent på året, betyr det ofte godt besøk på Blåfjellenden. Denne fredagen tok broderen og jeg innover på en tradisjonell tur. Vi pleier å ha en tur omtrent på denne tiden hvert år.
I dårlig vær ville vi muligens ha vært alene, med godt vær ville det være andre.
Vi startet slik at vi ville være inne på hytta noe over 5, omtrent på den tiden folk vanligvis ankommer. Det var spor av folk, men vi så helst spor både inn og ut – kunne sporene være fra dagen før. Med frost om natten, kan spor ofte se nyere ut enn de er.
Vi så i hvert fall ikke andre en to jenter som skulle til Sandvatn. De startet samtidig med oss, med store sekker og for opp bakken i et adskillig høyere tempo enn oss.  For å være helt ærlig, så er det bare heiatravere med noen år på tur, som går fortere enn oss. Disse jentene gikk fort…
Inne på hytta traff vi et hyggelig par, som hadde gått den lange veien fra Mån til hytta. De hadde hatt strålende vær og ikke hatt noen hindringer, men det tar likevel tid å komme opp til Blåfjellenden. Og paret ville ta en lengre vei tilbake. Om Hommen, litle Fidjadalen til Brådlandsdalen og ned. Det er en tur som går utenfor merket sti og uten mange andre på tur. Og det vil ta minst en time lengre enn om de hadde gått ned til Eikeskog og bilen.Vi ha
dde selvsagt felles kjente, og det ble en hyggelig kveld med fortellinger og god drøs.
I tillegg kom det 3 engelske til hytta. De ville mot Sandvatn/Stutaheia og tilbake til bilen dagen etter. I hvert fall en av disse var svært godt fjellvant og hadde vært på tur før. Også disse ville få en lang tur dagen etter.
Lørdagen var like fin som fredagen, og selv om det hadde blåst en del om natten, var det rolig da vi kom oss av gårde mot Hunnedalen.
Det er alltid litt spennende å se hvem som er på vei innover mot hytta. En lørdag med godt vær og god værmelding for dagen etter, gi godt besøk. Nå var v i tidlig ute, og beregnet å være på parkeringsplassen før 12. Det er egentlig før folk flest har startet innover…..
Vi møtte mange.
Selvsagt møtte vi jentegjengen – 6 stykker på tur. I strålende humør og store sekker med mye mat og godsaker. Jenter kan virkelig kose seg på tur. Gutta skal slite og gå langt.
Vi traff også på jenta på tur alene. Det blir heldigvis flere og flere av den sorten, og det er alltid like hyggelig å treffe disse.
Lengre nede kom «familien» i mot. Voksne med unger. Dette er også vanlig. Turen til Blåfjellenden er ikke lengre enn at selv ganske små unger klarer å gå inn. Ungene var i hvert fall ivrige nok, de ville helst innover, og ikke snakke med oss.
Men vi møtte også en annen gjeng på 6 stykker. Voksne folk. 3 turledere fra Turistforeningen og 3 på tur. De ville muligens bruke 6 timer innover.
De tre var svaksynte, og måtte ha hjelp for å komme innover. Alle hindringer i stien måtte tas i sakte tempo.
Det må være en skikkelig opplevelse for både turledere og de andre å komme inn i heia på denne måten. Jeg synes turlederne fortjener mye ros og oppmerksomhet for den innsatsen de gjør. Det er egentlig fantastisk at noen påtar seg en slik oppgave.
Til sammen traff vi opp mot 30 stykk på vei innover denne lørdagen. Jeg antar at nesten alle senger og madrasser vil være i bruk natt til søndag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar