Høstferie og fint vær og gjester på Blåfjellenden.

Finværet lokker flere på tur - sent i sesongen.

Denne uka ble det en tur til Blåfjellenden på onsdagen. Midt i uka, burde det ikke være så mye folk, og i midten av oktober er det egentlig sent i sesongen. Da minker det på gjestene.

Men det er høstferie og fint vær – det er fortsatt folk på Blåfjellenden. Selv om det er onsdag og i midten av oktober.

Selvsagt er det foreldre med unger, men også andre. Alt på vei innover mot hytta gikk vi på en mor med to jenter. De hadde brukt tid innover, og vi forlot de ved Saftbekken, hvor de ville ha pause.

De var ikke langt etter oss ned til hytta. Jeg tror de fikk «farten opp» da de så oss forsvinne over kanten lengre framme…

På hytta var det alt folk. En far med sønn og datter. De hadde alt vært på hytta en natt, og ville ta en ny natt før de satte kursen mot Hunnedalen.

Og hva gjør folk på hytta.

Unger, ungdom og en del voksne spiller kort. Voksne spiller ofte bridge, og ungdommen noe de kaller «boms» - et ukjent spill for meg. Unger spiller «alt»…

Maten tak selvsagt tid. Både å lage og å spise. Noen har med ingredienser til et  4 retters måltid, andre tar til takke med «Dryteck» Real Turmat, som kun krever oppvarmet vann, og ikke minst null oppvask.

Til frokost er det mange som bruker «matpakke», men enkelte (jeg) lager bacon og egg. Det tradisjonelle er imidlertid havregrøt. Og det sto på planen for paret som hadde tatt inn på annekset denne dagen.

Oppvasken er en annen aktivitet som, om den ikke er viktig, så må den gjøres. Og oppvasken gjøres ofte sammen med andre gjester. Det vil si at du lett kan vaske opp sammen med totalt ukjente mennesker. Og det er skikkelig hyggelig….

Det er en god måte (å bli ren på hendene) og å bli kjent med de andre gjestene. Jeg har  hatt mange hyggelige samtale med tørkehåndkle i nevene.

For å lage mat, og å vaske opp kreves det vann. Bøttevis med vann. Det hentes i elva nedenfor hytta (ikke i det lille tjernet utenfor). Og det er en tung jobb å bære fulle bøtter opp. For egen del blir jeg alltid svett av den jobben. Og den får pulsen opp…

På annekset trengtes også vann, og han som hentet to bøtter, mente det ville ha blitt lettere med «vassåket» - om han bare hadde sett at det hang på veggen før han gikk ned til elva.

For at hytta skal se presentabel ut, og at de neste gjestene skal kunne finne hytta i god stand, må gulvene vaskes.

Og noe av vannet må brukes nettopp til dette. Jeg pleier å støve av gulvet før jeg vasker. Denne gangen, var det andre som tok seg av vaskingen. Og det er hyggelig å se at andre også synes det er greit å gå i fra hytta i skikkelig stand. Uansett – takk for hjelpen.

Torsdag morgen vare det overskyet og det hadde kommet litt snø. Det føk fortsatt noen «fjoner» i lufta da vi gikk – som de første. Det blåste ganske kraftig, men det var spor av blått på himmelen.

Forhåpentligvis løyet vinden – vi kunne se at det klaret opp utover formiddagen. Jeg tror det ble en grei tur tilbake til bilen for de andre gjestene på hytta.

Og så håper jeg selvsagt at det kom inn nye gjester som fikk gleden av en fin og ren hytte.