Sesongslutt på Blåfjellenden?

Utenlandske gjester i fletall denne fredagskvelden.

Det ble ingen tur til Blåfjellenden forrige uke. I stede en tur til Lochnagar. Like fin tur, men altså ikke Blåfjellenden.

Annekset hadde hatt besøk av en fellestur fra STF, og var i fin stand. Hovedhytta, var ikke like ryddig og ren. Selv om ingen hadde skrevet seg inn i protokollen, var det varme i ovnen og som alltid – hyggelig å endelig komme i hus etter et par timer over heia.

Det blir tidlig mørkt. Jeg fikk opp vann og brukte litt tid på å rydde og etter hvert kunne jeg sette meg ned med te og skoleboller – som vanlig.

Det var bestilt senger på noen av rommene. Jeg ville ikke bli alene, og med en skikkelig fin værmelding kunne det komme en del folk.

Først kom det to jenter. Jentene starter ofte tidlig, og kommer derfor ofte frem før andre. Litt etter kom det tre karer. Det ble nødvendig å ta fram engelskkunnskapene, for dette var folk fra Nederland.

Tydelig ikke vandt med tur-livet. De kom i dongeribukser. Likevel hyggelige karer, med godt humør, som det var kjekt å bli kjent med.

Ikke lenge etter dette kom mørket, og flere folk. De tok inn et par på annekset og et annet par fant seg plass på hemsen. De siste hadde gått en stund med lykter.

Det ble som vanlig en kjekk kveld, med prat og sudoku. Jenten gjorde forsøk på å lage brownies – uten stekeovn. Jeg tror ikke forsøket var helt vellykket, men det tok tid...

Klokka 11 var alle i seng – det vil si alle i hytta. Ikke lenge etter at jeg hadde funnet varmen i loppekasse, hørte jeg stemmer utenfor og kunne se lys. Det var seks stykker som hadde startet fra Hunnedalen etter mørket og gått innover. Med to hunder, tok de inn på annekset. Middagen ble frokost dagen etter.

Fire av gjengen på seks ville mot Langavatn dagen etter. Det samme ville de to andre som holdt til i annekset. Vel nede fra heia, fikk jeg se bilder fra Sandvatn, og der var det hvitt. Jeg håper alle finner fram over heia med snø som muligens dekker spor og t`er.De tre nederlandske karene ville til Fidjavatnet og fiske. Jeg ble alene på hytta, og fikk gjort de siste småjobbene før jeg tok ut.

På til bake turen møtte jeg først tre karer. Også her måtte engelskkunnskapene tas i bruk, og senere da jeg møtte fire andre, viste det seg at også disse var utlendinger.

Det er faktisk ganske vanlig at «utlendinger» er på tur helt i begynnelsen av sesongen (i noen tilfeller før sesongen har startet) og i slutten av sesongen (eller etter...).

Denne gangen var det folk fra Portugal, Polen, Nederland, England og Canada i tillegg til de med et asiatisk utseende jeg møtte på tilbaketuren.

Mange av disse var godt vant med norske fjell og norske forhold og har like mye (eller mer) erfaring enn mange norske. Noen er nybegynnere, og ikke helt klar over hva som kan vente de.

Det er likevel litt underlig at utlendingene ønsker å ta ut når mange norske holder seg hjemme...