En "vanlig" fredagskveld på Blåfjellenden.

Lite sol og varme, men flott likevel.

Endelig ble det en helt vanlig fredag på Blåfjellenden. Det vil si at jeg først tok en runde med kost og fille hjemme før jeg tok fatt på turen innover heia mot hytta. Noe som jeg har gjort svært mange fredager de siste årene.

Ganske mange år, etter hvert. Det er nesten ti år siden jeg første gang ble «pensjonist» på fredagene, og fikk anledning til nettopp denne turen innover.

Selv om vi fortsatt bare er i slutten av mai, så ble det tredje gang innover for i år. Som vanlig kom jeg inn til hytta litt ut på ettermiddagen. Forrige lørdag kom jeg til omtrent «stinn brakke». Denne gang kom jeg til tomt hus.

Jeg fikk tid til å få varmen i hytta. Det var bare ti grader inne da jeg kom. Det ble også anledning til te og skoleboller før jeg begynte å lytte etter folk,

De første kom ikke før nesten syv – godt ut på kvelden. Det var to hyggeligge jenter som var på tur. Slik jeg forsto det, så hadde de begynt å gå tur nok så nylig, og var nå «bitt av basillen» og tok ut når det var mulig.

Vi fikk noen kjekke timer før de neste gjestene ankom. Ganske mange timer. Først rundt klokka elleve, kom det tre gutter fra Flørli. De hadde tatt båten inn på ettermiddagen og først startet opp trappene i tre-fire tiden.

Mot Blåfjellenden tar turen opp trappene fra Flørli, «normalt» syv timer. Det er en omvei på omtrent en time med trappene. Guttene hadde ikke hatt problemer med å komme over heia, men fonna ved bekken som renner ut i øvre Flørvann, var fortsatt på plass, og bød på utfordringer for de med litt høydeskrekk.

Litt over 11 kom det også tre «utlendinger» - engelske denne gangen. Da begynte det å mørkne så smått. De satt utenfor en god stund og det ble sent før de kom seg i seng.

Det var kjekt å komme til hytta denne fredagen. Den hadde hatt besøk av en enslig jente et par netter. Og hun forlot hytta ren og ryddig. Det var et innlegg i hytteboka, og ut fra dette kunne jeg forstå at hun hadde satt pris på oppholdet, - og hytta. Som det sto: «Jeg kommer tilbake».

Som sagt kunne det også merkes på «renholdet» at hun la vekt på at hytta skulle fremstå i best mulig stand for nye gjester. Som denne gangen ble meg...

6 av 9 gjester kom til hytta i ellevetiden denne fredagen. Rett før det mørknet. Dette er ganske vanlig på Blåfjellenden. Folk jobber og kommer ikke avgårde før sent på ettermiddagen. Og når ikke hytta før kvelden.

Dagen etter - lørdag – tok jeg mot Hunnedalen nok så sent, og trodde at jeg ville møte en del som ville innover. De første kom i mot meg rett oppe i bakken. Tre gutter på tur. De ville til Blåfjellenden denne dagen.

Det satt også en hel gjeng ved «potethaugen». En familie med små og litt større unger. Også de var så pass tidlig ute at de nok ville nå hytta ut på ettermiddagen.

Ved Fossebekken sto det et par som planla hvordan de skulle komme over bekken tørrskodd. Det gikk nok bra, for det var egentlig ikke spesielt mye vann i Fossebekken.

Snøen er omtrent borte. Det ligger fortatt noen fenner enkelte plasser, men stort sett er det ikke mer snø enn det kan være i august enkelte år. Det er helt greie forhold. Det er bare å ta turen.