Sommersesongen 2019 på Blåfjellenden startet 12. mai.

En flott tur, delvis fortsatt på snøfenner.

Det bør ikke komme som noen overraskelse at det fortsatt – 12. mai – er noe snø igjen i stien innover mot Blåfjellenden fra Hunnedalen. I 2015 var det full vinter på denne dagen.

Nå var det fortsatt en smak av vinter denne mandagen. Nysnøen lø nesten ned til hytta da vi sto opp.

Det var selvsagt værmeldingen som gjorde at vi, det vil si Bestyrerinnen og jeg tok innover på søndagen. Yr meldte sol og vind på søndag og sol og mindre vind på mandagen. De siste dagene hadde det dukket opp noe nedbør på natten til mandag i meldingene, men kunne det stemme?

Det stemte på en prikk. YR fikk helt rett. Sol og vind så det holdt, muligens opp mot liten kuling rett i mot på vei inn.

Det er virkelig kjekt å komme til Blåfjellenden for første gang i sommersesongen. Nå er det muligens 20-25 gang jeg får anledning til å oppleve dette, men det er nøyaktig like kjekt hvert år.

Hytta var selvsagt i bra orden, det er jo tross alt ikke lenge siden påske. Likevel måtte jeg finne fram hammeren for å feste en av plankene i gangveien uten for hytte. (Og hva er forklaringen på de 7 fulle boksene med godt øl som lå på hoggestabben i uthuset?)

Med bare 8 gjester siden påske, kan jo noen ha båret for mange ål i sekken.....

Som nevnt er det – fortsatt – bare 12. mai. Det hindrer ikke «utlendinger» fra å ta ut i heia. At det de fleste år fortsatt er bra skiføre, må være en godt skjult hemmelighet. Også i år var det folk som tok turen opp fra Mån til Blåfjellenden for så å gå videre til Langavatn – og antakelig Kjerrag.

Disse gjesten hadde i hvert fall godt med utstyr, for det lå igjen en sekk proppfull med telt og utstyr, som de antakelig skulle ta med seg på returen fra Kjerrag til Mån. Disse «utlendingen» hadde antakelig innsett fordelen med å ta inn på selv-/ubetjente hytter.

Det var ikke meningen å «jobbe» på hytta denne gangen. Bestyrerinnen klarte selvsagt ikke å holde fingrene fra fatet, og fikk orden på noen småting, likevel.

Vi kom sent inn på søndagettermiddagen, og fikk noen hyggelige timer på Bjerka har fått «museører», rogna står nesten med blader. Bakken nede ved Fidjastølen er snøbar, og den har fått et lite grønnskjær.

Sola forsvinner bak Smalafjellet i nitiden, men det blir ikke mørkt før rundt halv 11. Og med litt sne rundt om kring og blå himmel blir det ikke helt mørkt heller.

Selv om det bare var Bestyrerinnen og meg i hytta, ble det likevel noen kjekke timer til vi gikk og la oss.

Det sluddet om natten, nøyaktig som yr hadde meldt. Det lå nysnø nedover liene. Det tinte langsomt utover formiddagen. Mandagen var om mulig enda bedre en søndagen. Mindre vind og litt varmer – utover dagen. Vi fikk en av disse sjeldne morgenene på Blåfjellenden. Med sol inn vinduet og speilblank pytt nedenfor.

Om værvarselet vi har for de neste 10 dagene slår til, vil mye av snøen raskt forsvinne. Likevel vil det antakelig for de som går innover til helgen , være snø i skråningen nord av «Saftbekken» Den ligger nøyaktig halvveis mellom Hunnedalen og Blåfjellenden. «Saftbekken» er fortsatt dekket av snø, og skråningen ligger 200 meter lengre nord.

Det er mulig å komme frem uten å gå over ura i skråningen. Det er merket (nødlet) rute gjennom ura, og for oss var det helt uproblematisk.

Sesongen2019 er i gang. Hytta ligger klar til å ta i mot alle gjester. Vi hadde et alle tiders opphold denne gangen.