Første turen inn i heia for 2019.
I dag – onsdag 8. mai, tok jeg en tur
innover mot Blåfjellenden for å sjekke forholdene. Det er alltid
kjekt å være i heia, men enda kjekkere å gå stien innover mot
hytta for første gang på beina i 2019.
Sesongåpning for heiatur, men
dessverre ikke med overnatting på hytta. Det måtte bli en dagstur.
Jeg var nok ikke den første som gikk
mot hytta på beina i 2019. Nå kom det to dansker alt i påsken, og
det var tydelige spor etter folk innover – høyst sannsynlig fra
helga, men de kan ha vært i uka.
Det er sjeldent lite snø – til å
være 8. mai. Det var mulig å komme opp Oleskaret uten å tråkke på
snø i det hele tatt.
Det ligger alltid snø i nordhellingen
rett over Oleskaret, der kan det ligge snø til august enkelte år.
De som hadde tatt turen innover hadde klatret ned berget og gått
over fonna. For egen del gikk jeg rund og kom ned noen meter lengre
vest. (Det har jeg gjort noen ganger på våren.)
Det var faktisk mindre snø rundt
«Tangane» enn det pleier å være på første turen. Den første
skikkelige fonna jeg gikk over, lå i vestenden av «Samholdstjørnet».
Der hvor stien går gjennom Agder et lite stykke.
Denne fonna ligger ofte ganske lenge,
og det hender jeg også her går rundt. Nede i bunn av bakken, er det
lett å tråkke gjennom og det kan være dypt ned.
Først opp av «Ølbakken», ca en
tredjedel innover og oppe i høyden, måtte jeg ut på snø. Litt
lengre oppe går stien over en helt vanlig fonn, faktisk den som
oftest ligger lengst. I det skaret ligger snøen til langt på
sommeren – helt til slutten av august enkelte år.
Øverst (jeg blir aldri helt enig med
meg selv om det er høyden før «Saftbekken» akkurat halvveis,
eller om det er høyden lengre mot Blåfjellenden som er det høyeste
punktet på turen.) stoppet jeg i hver fall og kikket innover heia,
før jeg snudde.
Det var snø innover, men jeg mener det
bare er det lille stykket rundt midten hvor det er skikkelig med snø.
Her ligger snøen hvert år, og første gang hender det jeg omtrent
gå på sammen hengende snø til bakken ned.
Jeg vet det ikke er slik i år. Snøen
er alt vekk på en god del av flyene bortover mot bakken. Det er
heller ikke problem å komme over «vaet» rett før bakken. (Enkelte
år ligger det en bratt fonn her som det kan være vanskelig å komme
opp på. Og vi – det vil si Bestyrerinnen og jeg, har vasset denne
lille bekken noen ganger – svinkaldt...)
I år er det helt uproblematisk – vi
gikk her i påsken. Begynnelsen av mai er tidlig. Det er første året
så lenge jeg kan huske, at det er greit å komme innover så pass
tidlig. Jeg har gått 3. mai et år, men da var det is over alt...
I 2016 gikk første turen 19. juni, Det
var et år med ekstra store snømengder. 2019 blir året uten snø.
Det blir rekord tidlig sesong på
Blåfjellenden. Hytta er klar til å ta i mot alle gjester som
stikker innom. Det mangler ingen ting for at gjestene skal kunne ha
et fint opphold. Blir været som i påsken, så vil det bli tidlig
badesesong – bortsett fra at det var noen som badet i bekken i
påsken.
Med godt vær kan det bli en
kjempesesong på Blåfjellenden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar