Kjekke folk, flotte forhold og sesongen er i gang på Blåfjellenden.

Tidlig start på tursesongen for mange.

Det er full fart fra starten av sesongen dette året. Alt nå – rundt 20. mai – er det mange folk i heia, og det er folk på de fleste stiene.

Vi er ikke kommet lengre enn til et stykke ut i mai. Normalt starter sesongen rundt månedsskiftet mai/juni. I år startet sesongen 14 dager tidligere enn normalt. (I 2015 ble det start rundt 20. juni....)

Besøket på Blåfjellenden denne helga ble godt hjulpet av værmeldingen. Her ble det lovet sol og sommer. Nå ble lørdagen litt annerledes enn meldt, men litt regn skremmer ikke vekk folk, om bare meldingen for morgendagen er god.

De som tok turen innover heia på lørdagen fikk vind i fra øst og litt småregn ut på ettermiddagen. Det klaret opp på kvelden, og nesten som vanlig (i hvert fall hittil i år) ble det en kjempeflott kveld, hvor det var mulig å sitte ute til sola forsvant bak fjellet i vest.

Mange benyttet seg av varmen og sola på terrassen til å få litt farge i ansiktet, men noen harde sjeler hoppet i bekken for et bad. Nå var vel vanntemperaturen noe høyere enn i påsken, men likevel neppe over 10 grader.

Det er helt vanlig tidlig i sesongen at «utlendinger» utgjør en stor del av gjestene. Denne lørdagen fikk Blåfjellenden besøk av en gjeng fra Nederland. Nå jobbet de i Stavvanger,og hadde nok hatt en og annen tur før.

De hadde med seg en jente fra søramerika, nærmere bestemt Argentina. Jeg tror det er første gang en representant fra dette landet besøker Blåfjellenden.

I tillegg kom det en kar fra England, og en svensk jente. Begge hyggelige bekjentskap, og spesielt jenta kunne fortelle om et litt uvanlig yrkesliv.

Så tidlig som første uka med noenlunde sommerføre, kommer som oftest folk fra Hunnedalen og skal tilbake til samme sted. Slik sett var denne «sesongstarten» litt utenom det vanlige.

Det kom en gjeng – to par – fra Sandvatn. De hadde gått fra Lortabu på fredag – 17. mai og over Stutaheia på lørdag 18. mai.

Det hadde vært helt greit å gå på beina inn til Sandvatn. Det var fortsatt snø og ganske lange fenner oppe i høyden, men snøen var fast og grei å gå på. Over Stutaheia, pleier snøen ofte å skjule merker og varder. Gjengen kunne fortelle at de ikke hadde hatt noe problem med å finne fram – selv om de måtte lete litt en plass.

Det kom – selvsagt – folk fra Mån. To karer hadde tatt turen oppover dalen til hytta. De hadde brukt noen timer, men meldte om få problemer utenom ved Litlestølsbekken hvor de ble nødt til å vasse

Fortsatt kom det enkelte «overraskelser» ovenfra, men karene mente at ikke noen av steinsprangene nådde stien. Karene ville tilbake på søndagen. Det var også to andre, som startet fra Hunnedalen, som ville nedover dalen på søndagen.

De ville alle få en opplevelse denne flotte søndagen. Både Fidjafossen og Månafossen har antakelig god vannføring, og er skikkelig imponerende Jeg synes turen ned Fidjadalen er en av de fineste turen i vårt område.

Det kom også folk fra Flørli. To blide jenter gikk opp trappen og over til Blåfjellenden. De hadde heller ikke spesielle problemer med å finne fram og det var også her bare fenner enkelte plasser.

Omtrent halvveis, langs et lite tjern inn av øvre Flørvann går stien oppe i den bratte lia. Rett før bekken som renner ut i tjernet ligger det en fonn som lett kan unngås ved å gå opp og rundt.

Som nevnt kom de fleste fra Hunnedalen. Her har snøen minket mye siden forrige uke. Nå er det bare helt øverst det ligger noe snø, men fennene er faste å gå på. Med dagens værmelding framover vil mesteparten av snøen være vekk i løpet av uka, og forholdene omtrent snøfrie. Noen fenner vil det fortsatt ligge igjen, men de er bare å «spasere» over.

Det er kjekt å være på Blåfjellenden på denne tiden. Det er lenge lyst. Vi tente ikke stearinlys før ved leggetid. Bjørkene begynner å bli grønne, og det flagrer noen ryper oppe i heia.

Morgenen på Blåfjellenden har til nå i år vært fantastiske. Sol, varme og lite vind. Tørt i marka og flotte forhold.

Det er kjekt å sitte ute på trammen med kaffekoppen tidlig på morgenen og bare nyte stillheten og naturen. Det var ikke bare meg som benyttet anledningen til en stille stund på morgenen.