Påskebesøket på Blåfjellenden.

Masse gamle kjente, men også nye hyggelige bekjentskap.

Påsken 2019 må vel være en drømmepåske. Etter mer en 20 påsker på Blåfjellenden, kan jeg ikke huske en påske med mer sol og flere dager med høy temperatur.

Vi har hatt påsker med godt vær, men dette var fantastisk vær. Bare tirsdagskveld var det litt snø i lufta og vind, resten bare bra. Det var så varmt at vi måtte hive av det meste av klærne for å sitte i sola.

Det forteller litt at det ikke var varme i ovnen hele fredagen og heller ikke lørdags morgen. Både torsdag og fredag var det virkelig kjekt å kunne stå opp til sol og varme. Det var ikke kuldegrader om natta, selv om snøen var hard.

Sola skinte fra blå himmel og på frokostsiden av hytta var det varmt alt fra morgenen av. Det var noen flotte morgenstunder. Nettopp slike jeg for min del ønsker å oppleve, men det er få slike morgener selv på sommeren.

Med flott påskevær, var det klart for den store påskeutfarten til Blåfjellenden. Dessverre var det snømangel, og jeg tror mange ikke tok turen inn til hytta fordi de trodde det ikke ville være snø.

Nå var det mulig å komme omtrent inn til hytta med ski på beina, uten å ta av mer en en gang – øverst i bakken mot Leitevannet.

For vår del var vi så heldige at vi fikk sitte på snøskuter et stykke innover. I forbindelse med skjærtorsdagskomlene, er det en del ting som må inn til hytta – tunge ting, og for å få alt med, så krever det transport. Det ble en skikkelig tung sekk bakken ned og turen bort mot hytta på mandagen.

Vi var inne på hytta før klokka 11 på morgenen. Denne dagen fikk vi bare besøk av en person. Det var kjekt med et lite avbrekk i jobbingen for en prat. Det kunne godt ha kommet fler.

Litt ut på ettermiddagen kom et par fra Hunnedalen. De ville overnatte. Begge hadde skikkelig randonee-utstyr og han tok en tur opp til Grønanuten -1024 moh....

Onsdag fikk vi bare dagsbesøk, men det er alltid kjekt å få kunne servere kaffe til de som kommer. Det var helt folksomt på terrassen en stund. Far og mor med unger, fikk vist at turen til Blåfjellenden og tilbake er en «familietur». Helt greit som dagstur.

Torsdag fikk vi besøk av tre kjekke gutter. De slo seg ned for en stund og vi hadde en hyggelig time i sola.

Litt sener kom det folk som gjerne ville ha komler. Tre «voksne» som fikk servert komler på terrassen – før de tok tilbake til Hunnedalen. Komlene ble godkjent.

Litt senere kom en familie med unger bade store og små. Den eldste gutten, sammen med en kamerat ville tilbake til Hunnedalen – etter middagen klokka fem.

Vi fikk også selskap av en kjekk familie også her voksen datter med venninne, men disse ville ligge over til fredag.

Sist men ikke minst, kom gjengen fra Ålgård. Denne gangen fem gutter, som alle hadde vært på Blåfjellenden og spist komler tidligere. Noen hele 6 ganger. Gamle kjente, med andre ord.

Det er alltid like hyggelig å ønske disse gutten (og jentene, når de er med) velkommen til hytta.

Det ble tomt og stille etter at alle gjestene fra torsdagen var dratt på fredags morgen.

Gjennom mange år har vi blitt kjent med noen av de som kommer inn til hytta på dagsbesøk. Det er alltid kjekt å kunne fornye bekjentskapet. Dette året kom Gro alene. Mannen var ikke i form til å ta innover. Selv om det var trist at ikke begge var med, fikk vi likevel en hyggelig stund på terrassen – i solveggen.

Litt ut på dagen kom en gjeng fra Hunnedalen. Denne gjengen har vi også delt hytta med før. De har med det meste, og er kjekke folk. De tar gladelig i et tak for å få vann og ved på plass. Vi fikk en hyggelig kveld sammen.

På fredag kom også to danske «drenge» gående – uten ski eller truger. De tok inn på annekset, og ville gå – fortsatt uten truger og ski – tilbake til Hunnedalen på lørdagen.

For vår del startet vi opp sommerløypa på beina, og fortsatte mot Hunnedalen. Øverst var det greit å gå – på beina, men nedover mot Fossebekken og videre mot Hunnedalen var snøen sorpebløt, og trugen kom kjapt på. Jeg lurer på hvordan det gikk med de uten truger – eller ski?