Lite folk, men kjekke folk.
Det er kjekt å få lov til å besøke Blåfjellenden en gang til i 2020. Det er i slutten av oktober og vinteren står for døren. Det har vært snø på bakken – som fort forsvant. Det er kaldt – bare så vidt over null på morgenene.
Fortsatt er det folk på Blåfjellenden. To karer hadde startet fra Flørli. Opp trappene og mot Blåfjellenden på torsdag. I et skikkelig dårlig vær. De var glade for å komme fram til hytta, selv med langt under ti grader innendørs. Det hadde vært en både våt og kald opplevelse over heia fra Flørli til Blåfjellenden.
Da jeg kom til hytta på fredag, hadde karene vært på toppen av Blåfjellenden 1024 moh – med dekning, så vidt. Det hadde vært en vindfull tur, mens jeg ikke hadde noe særlig vind.
Guttene hadde det varmt og godt på hovedhytta, men for meg som tok inn på annekset ble det noen kalde timer før det ble levelig i stua. Inne temperaturen var bare 6 grader da jeg kom.
Så pass sent i sesongen er det ikke mange gjester på hytta utenom i helgene. Det hender ofte at jeg blir alene på hyttene natt til lørdag, men enda oftere kommer det folk skikkelig sent- Gjerne etter 11 på kvelden. Det tar tid å komme fra jobb, og så gjøre klar for tur. I tillegg tar det tid å kjøre opp til Hunnedalen, for ikke å snakke om turen inn – i mørket. Det kan lett ta over tre timer.
Jeg skrev meg inn i protokollen like under mitt eget navn fra forrige uke. Det hadde ikke vært besøk på annekset i det hele tatt i løpet av uka. Det var derfor lite jeg trengte å gjøre,\. Noen småjobber er det likevel greit å få gjort. Det er alltid noen lysestaker som er fulle av stearin, og som må renses før nye lys kan tennes. Det er alltid noe rusk og rask som kan fjernes. Det blir aldri for mye vasking av gulv og benker, men hyllene over kjøkkenbenken får vi ta i påsken...
Det ble til at jeg gikk bort i hovedhytta for rydding og soping. Begge hyttene var i god stand da jeg gikk på lørdags morgen. Jeg gikk og lurte på om jeg ville treffe noen som ville til hytta på min vei mot Hunnedalen.
Det kom to blide jenter i mot. De hadde vinden med seg og ville antakelig få en grei tur innover. Værmeldingen for søndag, da jenten skulle tilbake, var ikke helt bra.
Været er avgjørende for besøket sånn helt i slutten av sesongen. Med vind og regn, kan det være at noen ungdommer tar turen. Jeg håper egentlig ikke at familier med småunger synes det er en god ide med fjelltur i november, men det kan fortsatt bli noen fine og varme dager.
Nå har besøket så langt i år vært bare halvparten av det normale. Forhåpentlig skyldes dette korona og ikke manglende interesse for Blåfjellenden.
Det er bare å håpe at 2021 blir et år med mindre restriksjoner – og bedre besøk. For egen del seg jeg fram til påsken 2021 og håper at det skal bli mulig med en tradisjonspåske på Blåfjellenden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar