08.11.2020

Novembertur til Blåfjellenden.

Flott turvær, og folk på hytta.


Det er sent på året, og selv om mange betjente turistforeningshytter har stengt, så er Blåfjellenden alltid åpen. Det mangler faktisk nøkkelhull i ytterdøra.

Så pass sent i sesongen er det likevel ikke mye folk. Jeg hadde egentlig ventet å være alene fra fredag til lørdag. Ingen senger var bestilt. Nå hender det at folk bestemmer seg for tur på fredag, og at det likevel kommer folk – sent.


Det satt to jenter i stien øverst i den første bakken. De var på tur for å sjekke stien innover mot hytta. Planen var å gå til Blåfjellenden og ned Fidjadalen så snart det ville være mulig.

Denne gang var det også folk på hytta da jeg kom. Karen hadde startet fra Hunnedalen ved Høgaleitet og gått om Stutaheia. Opprinnelig var det planen å ligge i telt, men da han nådde Blåfjellenden med god margin før mørket, bestemte han seg for en overnatting inne.


Forrige lørdag på min vei tilbake til Hunnedalen, traff jeg to blide jenter på tur mot hytta og en overnatting, før de ville tilbake til bilen. Det var de enste som hadde vært på hytta hele uka. Annekset hadde stått tomt siden jeg gikk. Vannbøtta var fortsatt halvfull – noe av vannet hadde stått i bøtta lenge. Jeg hentet nytt vann nede i elva.

Hovedhytta fikk stå mørk og tom denne fredagen. Det tok også tid før annekset ble varmt og levelig, men ut over kvelde – en sekk med ved senere – ble det over tyve grader inne.


Ute var det omtrent vindstille. Det var yr og tåke da jeg kom. Ut over kvelden forsvant skydekket og det ble stjerneklart. Heldigvis kom tåka tilbake i løpet av natta, og selv om temperaturen var ned mot to grader ble det aldri frost. Frost gjør gangveiene skikkelig glatte. Det gjelder å gå forsiktig.

Med null besøk på en uke var det ikke nødvendig med tiltak for å hindre koronasmitte. Det var bare å flytte inn.


Annekset har solcellestrøm, men bare ikke nok på vinteren. Det er ikke mye sol som når hytta i vintermånedene. Brannalarmen virker (jeg har sjekket). Det er mulig å lade telefon og lykt, men ikke nok strøm til lys. På hovedhytta er det nok av strøm. Her er det solcellelys i alle soverom og i gangen. Til og med på «dass» er det lys.

Denne høsten har jeg vært så heldig å få lov til å oppleve mange virkelig flotte morgener på Blåfjellenden. Lørdag var det yr, tåke, nesten vindstille og fem grader. Det er skikkelig bra – til å være i november. Det var kjekt å få en skikkelig tur- dag så pass sent på året. Det kan jo hende at vinteren ikke kommer på noen uker ennå. Kan det bli nok en tur til Blåfjellenden?


Andre hadde også sjekket været, og bestilt seng på hytta. Det var en god del folk på vei innover. Først møtte jeg et hyggelig par. De må ha startet tidlig hjemmefra, for jeg møtte de et godt stykke inn på heia.

Så kom det to jenter i godt driv. De hadde knapt tid til å stoppe. I det gode turværet med litt sol og lite vind ville de få en grei tur over heia.


Litt etter kom det to karer – og to hunder ramlende ned kneika. De hadde også tenkt seg til hytta. Selvsagt hadde de bestilt hunderommet og ville komme til et oppvarmet anneks.

Slår værvarselet til, vil alle få en fin tur tilbake på søndag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar