Ene og alene på Blåfjellenden.

I godt selskap med meg selv.

Det kan lett bli en siste rapport fra Blåfjellenden for 2022. Jeg tar ikke innover alene om været er dårlig. Det er liksom ikke for gamle folk å suse rundt i heia om det er kuldegrader og glatt, eller regn og vind og noen få varmegrader.

En liten sjekk i logen forteller meg at jeg som oftest har fått til en tur helt i begynnelsen av november. Ikke alltid i godt vær, men enkelte ganger med både varme og sol. Varme i denne sammenheng er over null grader...

Nå hindrer ikke været folk fra å ta turen til hytta. Det kommer folk omtrent til snøen legger seg for alvor, og det skjer normalt ikke før langt ute i desember.

I november er det ofte dager – eller timer – med helt bra vær, men det hender også at været er skikkelig rusket. Vind, kuldegrader og snø er ikke det optimale for fot-tur.

Så lenge det er flere i følget, vil det sjeldent være skikkelig fare på ferde, selv om det skulle komme drittvær. Alene, og i mørket, for det kommer tidligere og tidligere, så skal det ikke så veldig mye til før stien forsvinner og det blir vanskelig å finne fram.

Stien mellom Hunnedalen og Blåfjellenden går fra sør til nord, men det er noen fjell og skrenter som ikke er helt greie å komme ut for, om det er mørkt og ikke på stien.

Mens jeg er inne på hva som kan være farlig på denne tiden av året, passer det å nevne gangveiene. Både de mellom hyttene, men også ute i terrenget. Disse blir spinnglatte, selv om det faktisk ikke er frost. Med temperatur ned mot en til to grader, setter det seg en tynn hinne på plankene, som nesen ikke er synlig. Her er det bare å sjekke og ta det med ro. Det er alltid mulig å gå rundt.

Siden jeg tok turen midt i uka, og det ikke var bestilt noen sengeplasser, regnet jeg med å bli alene på hyttene. Det viste seg å stemme. Det var ingen andre enn meg innover og bare mine spor viste på tilbaketuren.

Det er noe eget med å være alene på hytta så pass sent på året. Kvelden og mørket kommer fort. Det tar tid å få varmen i hytta og det er ofte kaldt inne på morgenen også. Det kan lett bli ensomt, men for meg er det bare hyggelig.

Med andre gjester, er det noen å prate med og andre som hjelper til med renhold og rydding. Det er fordeler og ulemper med det meste.

Som vanlig var det noe som bare måtte gjøres, og som om det ikke blir gjort der og da, lager problemer. Denne gangen var det behov for å legge fram en ny protokoll. Den gamle i i hovedhytta var nesten full.

Det er skikkelig hyggelig at det er behov for ny protokoll. Det betyr at det har vær en del gjester- Det er fortsatt litt igjen av sesongen for 2022. Det runde bordet i stua på hovedhytta trenger ikke å stå tomt hele tiden.

For min del håper jeg å kunne besøke Blåfjellenden et par ganger til i 2022.