Kjekke timer på terrassen på Blåfjellenden

Sol, vindstille og nesten sommer - i slutten av september.

Det er ikke alltid så mye som skal gjøres på mitt – nesten .ukentlige besøk på Blåfjellenden. Denne gangen var det bare et par småting. Det var noe med lyset i annekset, og så var det sengehester på hovedhytta.

Litt underlig det der med sengehester forresten. Jeg har vært tilsyn på hytta i omtrent 30 år, og har aldri tenkt på å få laget sengehester til overkøyene. Dette er jo noe som burde ha vært på plass alt fra starten. Ting tar tid.

Nå var det ikke vanskelig å ta mål, men med ukurante mål, vil sengehestene ikke komme på plass før til våren . Nå er det ikke mye besøk på vinteren, og har folk klart seg uten i 35 år, så skulle vel ikke manglende sengehester i noen måneder være et problem.

Det var en stund siden jeg hadde tatt med engangsfullmakter og protokoller. Dette er ikke lenger noe som har økonomisk betydning i samme grad som før. Det er likevel noe som bør gjøres – inne i mellom.

Det er litt vanskelig å få et riktig tall for overnattinger så langt i år. Mitt inntrykk, og ut fra hva jeg kan se av protokollene, så er besøket omtrent som på et vanlig år.

Noe av årsaken til usikkerheten er at ikke alle lenger skriver seg inn i protokollen. De har betalt på nettet og «glemmer» derfor protokollen. Denne har minst to funksjoner. Det er her de som leter etter folk sjekker for å se om de ettersøkte har vært på hytta, og det er protokollen som gir antall besøkende. Jeg ønsker selvsagt at flest mulig registrer seg.

Denne gangen var vi to på tur til Blåfjellenden. Broderen og jeg har hatt mange turer sammen til Blåfjellenden gjennom årene. Det har blitt færre etter hvert, og desto kjekkere når vi får til dette.

Denne gangen var vi skikkelig heldige med været da vi kom inn til hytta. Selv om oktober var rett rundt hjørnet, var det nesten sommer. Sol fra blå himmel og omtrent vindstille. Temperaturen var slik at jeg vurderte en dukkert i elva – om bare sola hadde nådd ned til badeplassen.

Vi fikk noen virkelig kjekke timer på terrassen mens sola sakte dalte nedover mot fjellene i vest. Straks sola forsvant ble det kaldere, men uten vind, var det fortsatt varmt. Det var vanskelig å gå inn den kvelden

Det ble likevel mørkt i 8 tiden. Da var vi ikke lenger alene på hyttene. Det kom en kar opp fra Mån. Han hadde brukt dagen, og han syntes det hadde vært en tung tur oppover. Han vurderte å ta mot Hunnedalen , men han forsvant nedover dalen på morgenen.

Morgenen ble også skikkelig bra, og vi hadde det ikke travelt med å komme oss avgårde. Vi burde ha tatt ut tidlig. Været endret seg ganske raskt, og det ble overskyet, og vinden tok seg opp til en frisk bris.

Det hadde vært nesten null grader på natten. Gangveiene var såpeglatte, men marka var bløt. Det ble en litt annerledes tur tilbake, men selv i overskyet vær og med vind fikk vi en kjekk tur over heia.