Høst og tur til Blåfjellenden.

Ikke helt alene på hytta denne gangen.

Et litt sent innlegg fra min siste tur innover til Blåfjellenden. Ting skjer og det er ikke alltid likeenkelt å få tid til alt som må gjøres. Selv om jeg er pensjonist.

Denne turen skulle egentlig gå i dårlig vær. YR var raus med både vind og regn – begge dagene. Det så likevel ut som om det skulle være et vær-vindu innover på torsdag og det samme tilbake på fredag.

Da måtte jeg starte tidlig innover, og ta ut sent dagen etter for å slippe det verste regnet. Heldigvis var det ganske enkelt. Tidlig start betød å kjøre hjemmefra før 12....

Det var virkelig ikke dårlig vær. Det blåste litt og jeg fikk noen dråper, helst yr, men siden vinden kom bakfra, var det helt greit. Så pass greit at jeg ikke hadde på jakke i det hele tatt på veien mot Blåfjellenden.

Denne gangen var det ikke store jobben jeg skulle gjøre. Det kom inn proviant i 2020, og nå var det spørsmål om hvor mye som ligger igjen. Provianten er til bruk ved dugnader, og fellesturer, men det hender jeg hjelper folk som kommer til hytta uten tilstrekkelig med mat.

Det var spor innover. Så pass mange at jeg mente det hadde vært skoleklasse på besøk. Nå var det ikke notert noe i protokollen eller hytteboka, og det var ikke brukt mange kjøkkenhåndklær – og heller ikke ekstra mye dopapir. Det så ikke ut som om det hadde vært mange innom siden sist jeg var der.

Med dårlig værmelding og midt i uka, så trodde jeg at jeg ville bli alene. Det var heller ikke noen som hadde bestilt. Det kom et par i mot da jeg gikk innover. De hadde overnattet på hovedhytta. Jeg var ikke overrasket da det viste seg at de var «utlendinger». To engelske søstre på tur i Norge.

Jobben jeg skulle gjøre var fort gjort. Det tok ikke lang tid før jeg hadde ryddet og var klar for kvelden – boka jeg holdt på med var grei nok.

Det kom ei jente ruslende fra Hunnedalen. Alene, men med lang erfaring fra fjell og vidder. Hun er turleder i Turistforeningen og med i gjengen som holder Krossvatn i fin stand. Vi hadde selvsagt truffet hverandre før, og det ble en god drøs den kvelden.

Det både blåste og regnet den natten. Det var egentlig ganske varmt, opp mot ti grader, og det er bra i slutten av september. Klokka ble nesten et før jeg tok fatt på bakken oppover mot heia.

Forrige fredag var det få folk på vei innover mot hytta. Med dårligere værmelding ventet jeg ikke spesielt mange nye gjester. Det kom ingen i mot før helt nede ved Hunnedalen.

Først kom det en gjeng jenter. Fem blide fjes som så fram til turen og oppholdet på Blåfjellenden. De ville få en grei tur over heia mot hytta.

Senere kom det et par som også ville til hytta. Nesten nede ved bilen møtte jeg to jenter, antakelig søstre. De liknet i hvert fall på hverandre. De hadde med to hunder og hadde bestilt hunderommet med hundeburene.

Nå er det mulig at det også kom folk fra andre plasser enn Hunnedalen den dagen. I hvert fall står ikke hytta tom.