En helg med regn og vind på Blåfjellenden.

Dårlig vær er ikke en hindring for turen inn til hytta.

Det er ikke alltid like enkelt å forstå ting. Denne uka var det skikkelig dårlig vær, men mye folk. Forrige var været bra, men da var det like folk som ville besøke Blåfjellenden.

Været betyr mye for hvor mange som kommer til hytta, men denne gangen var det mange besøkende på tross av været.

For egen del tok jeg innover tidlig på fredag, men måtte likevel gå mye i regn. Yr mente det skulle være noenlunde tørt, det viste seg å ikke være riktig.. Det tok tid før andre dukket opp. Først godt ut på ettermiddagen kom det andre.

Det viste seg at et par som kom til hovedhytta, hadde jeg truffet før – på Nilsebu. De hadde vært med på vår komlemiddag, og husket godt igjen det. Begge hytten ble ryddet og rengjort. Vi ble fire på hovedhytta og fem på annekset den kvelden.

Jeg var tidlig inne, men det var regn og vind, og det ble ikke noe jobbing ute. Rydding og litt renhold var alt jeg gjorde denne gangen. Meningen var å bli til søndag.

Natt til lørdag var det dårlig vær og mye regn. Regnet fortsatte ut over morgenen og det ble ikke opphold før ut på ettermiddagen. Etter å ha vært inne fredag og nesten hele lørdag, fant jeg ut at det ville passe å dra hjem en dag tidligere.

Det ville ikke bli en tørr tur. Vannet i elva nedenfor hytta gikk stor, og fossen i Nordånå var uten skille i midten. Vannet sto godt over steinen nede i elva der vi henter vann, og med så stor vannføring nedover Fidjadalen, mener jeg det ikke er forsvarlig å gå mot Mån.

Nå var det ingen som ville den veien, og heller ingen som kom oppover. Heldigvis tror jeg. Om noen kom oppover ville de få en våt kryssing av elva ved Grønetjødnå, og det ville antakelig være for mye vann ved Fidjafossen til at jeg ønsket å gå der.

Det kom ti speidere til hovedhytta litt ut på ettermiddagen lørdag. Slik jeg forsto det hadde de bestilt hele hytta, men det kom bare 10 av 16. Litt overraskende tok de stien mot Hunnedalen for å finne vann. Hvor langt de gikk vet jeg ikke...

Det var fortatt litt regn da jeg satte kursen mot Hunnedalen. Det ville antakelig være mye vann i bekkene hjemover, men jeg hadde på Gamasjer og var godt forberedt på å vasse over både vaet øverst og Fossebekken.

Bare et lite stykke oppe i bakken møtte jeg fire personer som ville til Blåfjellenden. 4 danske gjester. Jeg fikk ikke snakket så mye med de, men oppfattet at de var på «ferie» og ikke bodde i området.

Litt lengre oppe i bakken kom det fire andre gående, som også ville til hytta. Det ville bli ganske mange folk på Blåfjellenden den natta.

Det ble vassing over vaet. Vannet gikk godt over støvlene, men med gamasjer, kom jeg over uten å bli våt. Med så pass mye regn i løpet av natten, var bakken skikkelig bløt, og det var virkelig sleip i sorpa. Jeg gikk forsiktig.

Med skikkelig fottøy, ble det også vassing over Fossebekken, som denne dagen gikk ganske hvit der det vanligvis er tørt.

Nede ved Fossebekktjødnet kom det to jenter i mot. Da var klokka halv seks. De var på vei mot Blåfjellenden, og de svarte bekreftende på spørsmål om de hadde med hodelykt. Jentene hadde med telt og utstyr, men jeg tror de mente å ta inn på hytta. De var litt overrasket over at de ikke ville være inn før mørket kom.