Tilbake til vanlig sommervær på Blåfjellenden.

Regn og sol og vind .

Sist jeg var på Blåfjellenden, fikk jeg igjen gang på aggregatet og fikk testet støvsugeren. Denne gang var planen å få begge hyttene rene og pene og klar for nye gjester. Det vil jo sikkert være andre ting som også må gjøres, men det blir tid til mer enn å støvsuge.

For å gjennomføre planene, må jeg først komme meg inn til hyttene. Helst uten for mye vind og regn, og helst litt sommertemperatur. Det var ikke lett å finne to dager med brukbart vær, men tirsdag til onsdag, skulle være uten for mye regn.

Det regnet ikke i det hele tatt på turen innover mot Blåfjellenden. Selv om både Yr og Storm mente det ville bli nedbør. Storm melder i tillegg torden – de fleste dagene. Noe som aldri så langt har slått til. Hvorfor de melder lyn og torden er jeg usikker på.

Innover gikk jeg forbi en del folks som ville inn i heia på dagstur, og det var spor innover. Jeg møtte et par (utlendinger) som kom i mot, de var også bare på dagstur. På det bratteste partiet nedover bakken mot hyttene, kom det en liten familie i mot.

De hadde vært på hytta og ville nå tilbake til Hunnedalen. Gutten satt i sekk på ryggen til faren, og av egen erfaring vet jeg at det er tungt. Mora bar antakelig nesten like tungt, men begge de voksne så ut til å ta bakken uten problemer.

Nede ved annekset fikk jeg en stund for meg selv. Jeg laget te og fant fram lunsjen og satte meg utenfor og tok det helt med ro. Ingen andre som forstyrret, nesten helt uten lyden, bare lyden av bjeller fra sauene. En grei halvtime.

Siden det ikke var andre syntes jeg det var greit å bare begynne å jobbe, selv om jeg i utgangspunktet hadde tenkt å utsette arbeidet til neste dag. Både uthuset – og dassen, fikk en omgang. Annekset ble rengjort og ryddet.

Det ble tid til litt annet, og jeg fant fram eska med filtplater til å ha under stolene. Alle stolene, både i annekset og hovedhytta fikk nye filtplater. Spesielt i hovedhytta, var det greit. Den nye lakken vil muligens vare lengre.

Det kom et par fra Hunnedalen litt ut på ettermiddagen. De ville ned Fidjadalen dagen etter. En tur som er dobbelt så lang som turen inn til hytta. Om nedbøren holder seg vekk er det en virkelig flott tur å gå nedover til Mån og Eikeskog.

Det kom også to stykker – med to hunder, som tok inn på annekset. Også de kom fra Hunnedalen, men ville samme vei tilbake dagen etter. Mens vi satt utenfor Hovedhytta, kunne vi også se to stykker komme nedover stien fra Blåstøldalen.

Det var to voksne jenter på tur. De hadde startet ved Lortabu, og tatt turen inn til Sandvatn. Dagen etter gikk de over Strålausheia til Langavatn, og nå var de kommet til Blåfjellenden. De var i tvil om de ville ta turen direkte tilbake til Lortabu dagen etter.

De tok ut tidlig på morgenen, og jeg mener jeg så spor oppover mot Høgaleitet i Hunnedalen. Turen fra Blåfjellenden til Lortabu, er ganske drøy. Det er oppover til toppen Stutaheia på nesten 1100 moh, før det går nedoverbakke.

Jeg forlot Blåfjellenden med hovedhytta i god stand, ren og ryddig og klar for nye gjester. Det var fortsatt folk i annekset da jeg gikk, men de tok nok en siste omgang med filla, slik at annekset også er klar.

På vei tilbake til Hunnedalen møtte jeg en gjeng, med bakgrunn fra sydligere steder. Det var to voksne og to unger, som ville til Blåfjellenden for et par dager. Tydelig vis ikke helt vant med fjell og tur i heia, men hadde vært på Turbohytta tidligere. De bar klær og mat i en bag.