Forholdene mellom Høgaleitet i Hunnedalen og Blåfjellenden 23. mai 2022.

Mye snø og mye vann denne dagen.

Fossebekken.

Det er stor sett fortsatt vinter, selv om bjørkene i lia har fått – så vidt – grønne blader. Det ligger snø øverst i Oleskaret, og selv om det bare er «litt» snø de fasteplassene nederst, første gang jeg går innover, så er det mer snø i høyden enn det som er vanlig i starten av sesongen.

Noen år er det snø omtrent nede ved veien, og fortsatt snø i høyden, på denne tiden. Dette året er lite snø nede i dalen – og i lia som vender mot sør, men til gjengjeld en del - mye – snø oppe i høyden.

Det positive er at snøen forsvinner raskt. Jeg regner med at det vil bli forhold for en «vanlig» fot-tur første uka i juni. Det vil fortsatt være snø i høyden, og noen røde merker skjult av snøen, men greit å finne fram for det.

Denne uka – med dagens værmelding – vil det være mye snø og mye vann i fosser og bekker. Jeg vil ikke anbefale å gå innover uten sko til å vade i, og vadingen vil være en kald fornøyelse. For de som ikke er vant med snø og vading, foreslår jeg å vente minst en uke.

For meg som har gått denne turen i over tredve år, vil det gå greit å komme inn til hytta. Jeg vet hvor det er mulig å gå rundt, over eller forbi de snøfennene som jeg synes er for bratte/skuml, men jeg er en pyse i slike situasjoner.

For andre, som ikke kjenner stien og forholdene, kan det lett ta betydelig lengre tid enn vanlig. Nå er det helst nederst at faren for gjennomtråkk er størst. Med litt forsiktighet bør det være mulig å komme greit over selv de laveste fennene. Oppe i høyden er snøen nå hard og grei å gå på.

Det vil bli en ny sesong på Blåfjellenden i 2022. Jeg håper å få se mange blide gjeste i sommer.

Påsken og jobbing på Blåfjellenden.

Alltid noe som må ordnes.

Som pensjonister har Bestyrerinnen og jeg egentlig ferie hele året. I påsken, på Blåfjellenden, blir det jobbing. Det er alltid noe som skal gjøres, men hovedjobben er å få hyttene i stand og rengjorte til sommersesongen.

Nå var jeg inne tidligere, og fikk da lagt på nytt sengetøy på alle sengene. Det gjorde at vi denne påsken kunne konsentrere oss om renholdet.

Det tar oss en arbeidsdag å få vasket ut og støvsugd hele hytta. Da er alle rom ryddige og rengjorte. Bestyrerinnen tar seg av vasking, mens jeg styrer støvsugeren. Og det er to hytter + vedskjulet.

Nå er det ikke bare «arbeid» som må gjøres når vi er på Blåfjellenden. Det må lages mat, og vannet finner vi i bekken. Ikke langt ut på ettermiddagen kommer det ofte folk som skal overnatte og da passer det både Bestyrerinnen og meg å avslutte jobbingen.

Starten på påsken var ikke helt grei. Egil og jeg var inne for å ordne lyset på annekset, i tillegg fikk vi inn nytt aggregat. Da vi dro virket lyset og Egil hadde fått gang på aggregatet.

Da vi kom i påsken var det ikke mulig å få lys på annekset, og da jeg forsøkte å starte aggregatet gikk ikke det.

Etter å har forsøkt alle knapper og trykket på alt som går ann å trykke på, ga jeg opp å få strøm i hytta den kvelden. Morgenen etter trykket jeg på en knapp og så kom lyset...

Etter å ha forsøkt å få liv i aggregatet en stund, så spurte jeg en av gjestene om han kunne forsøke, han dro en gang i snora.....

Vi fikk orden på hyttene i løpet av tirsdag og onsdag- Torsdag er komledag, og det betyr en del arbeid for Bestyrerinnen, og henting av noen bøtter vann for meg.

Fredag var det strålende sol, og mange besøkende. Det ble kokt en del kaffe og pratet, mer enn en del, med folkene som kom. Likevel ble det en del jobbing med rydding og renhold av do og vedskjul.

Nå er det alltid slik at tiden ikke strekker til for å få gjort alt det som burde være gjort. Denne gangen ble døra ut mot terrassen ordnet, gardiner ble hent skikkelig opp, boss ble samlet og gjort klar for transport ut, uthus og dassen ble ryddet og rengjort, og jeg fikk litt skikk på øksene som var blitt sløve.

Det jeg ikke fikk skikk på var sengebunnene som skulle lages. Det kom på plass på hemsen på annekset, men et kom inn for få pakker og bredden var feil. Dette får vi ordne en annen gang.

Solcelleanlegget

Det hender anlegget slår seg av. Det er fortsatt strøm på batteriet. For å få på lyset:

1 Slå på lyset i skuten (Bryter på høyre side av døra inn til stua.). Skulle lyset komme på, så er alt i orden.

2 Sjekk at displayet på regulatoren viser at det går strøm inn til batteriet OG UT til anlegget. Det viser ved at det går sort pil inn på «batteriet» og en sort pil ut – mot en lyspære. Dette kan endres ved å trykke på den nederste røde knappen til høyre for displayet.

3 Skulle lyset fortsatt være av, trykk på den øverste røde knappen til høyre for displayet.

Skjærtorsdag og komlemiddag på Blåfjellenden

Vi kunne ønske nye og gamle gjester velkommen.

Etter to år ble den tradisjonelle skjærtorsdags komlemiddag på Blåfjellenden avviklet igjen. Det kunne jo være et passe tidspunkt for å avslutte nettopp dette tiltaket, men både Bestyrerinnen og jeg ble kjapt enige om å forsøke å organisere en ny samling rundt komlegrytene på Blåfjellenden.

Det store spørsmålet var, som alltid, hvor mange som ville komme. Med to års opphold ville muligens noen ha glemt dette. Vi var langt fra sikker på hvor mye mat vi burde frakte med oss inn til Blåfjellenden.

De siste ukene før påske ble det gjort forsøk på å få folk innover, men det dukket ikke opp noen bestillinger for overnatting onsdag til torsdag. I det hele tatt var det få bestillinger totalt. Ville det komme folk som ikke har bestilt.

Nå er været også en faktor. Tidlig var det dårlig værmelding for nettopp torsdag og fredag. Det hender ganske ofte at meldingen endrer seg, og da er det bra å starte med en dårlig melding, men hvor mange ville komme med dårlig melding og dårlig vær.

Pinnekjøttet hadde ligget i vann siden onsdag, og på morgenen ble det lagt i gryta og satt på kok. Det tar tid å få 10-12 liter vann på kok. Etter to timer skulle komlene i gryta, og vi måtte ta en beslutning. Det ble laget 40 komler, og uten en eneste bestilling fikk det holde...

Litt over klokka ett, kom det en gjeng med dagsbesøkende. Folk som hadde vært på Blåfjellenden og smakt komler før – flere ganger. Vi gjorde et unntak – for gamle kjente, og de fikk smake årets utgave av komler.

Litt senere på dagen kom det en kjent kar, han hadde fått med seg faren til Blåfjellenden – for å spise komler. Nå var faren godt kjent av Bestyrerinnen, og han var i tillegg en «gamme» fjellkar. Vi hadde mye å snakke med ham om. Både Bestyrerinnen og jeg.

Det kom også en familie på tre fra Langavatn. De hadde hørt rykter om komlene, og var spent på hvordan de smakte. Også denne gjengen var virkelig hyggelige folk, og tok gjerne et tak.

Rett før fem – da vi ikke trodde det skulle komme flere, så vi fem hoder stikke opp over. Det viste seg å være kjentfolk, men også nye ansikter.

Vi har vært så heldige å få besøk av en gjeng (til å begynne med ganske unge) ungdommer i mange år. Det er antakelig 10 år siden de første gang dukket opp ti komlemiddagen på skjærtorsdag.

Det er ikke alltid de samme som kommer, men det er alltid noen kjente fjes. De er etterhvert blitt ganske voksne, men fortsatt stiller de på Blåfjellenden på skjærtorsdagen.

Det er skikkelig koselig å få lov til å ønske disse ungdommene velkommen. De har noen ganger brakt med seg dessert til oss andre. Denne gangen brakte de bare seg selv, men det var så avgjort nok. Et hyggelig gjensyn med gamle kjente og like kjekt å bli kjent med nye folk.

Vi ble tolv til bords denne dagen, og av en eller annen grunn, ble det akkurat nok. Det var en og en halv komle til overs. Ikke nok til å steike dagen etter, men det hadde vært nok til å gjøre alle mette.

Oppvasken ble tatt av gjestene, og jeg slapp å hente vann. En flott innsats.

Ungdommen trakk bort i annekset, og vi andre samlet oss i stua. Det ble noen virkelig hyggelige timer i godt selskap. Nettopp en slik stund som gjør det til en opplevelse å være på en ubetjent turisforeningshytte.

Påsken 2022 på Blåfjellenden.

Både gamle kjente og nye gjester fant veien til hytta denne påsken.

Gledelig mange fant veien til hytta denne påsken. Etter to begredelige år med nedstengt hytte og begrensinger på antall besøkende, kunne vi endelig ønske mange velkommen til Blåfjellenden denne påsken.

Vi ankom hytta med scooter. I mange år har Bestyrerinnen og jeg gått på ski innover for å tilbringe påsken på fjellet. Det har vært mange kjekke år med flotte opplevelser, og vi har opp gjennom årene møtt svært mange hyggelig skiturister. Det har også blitt mange kjekke og innholdsrike kvelder med prat – med stearinlys som lyskilde og i god varme fra en vedovn.

Dette året ble det motorkraft som brakte oss inn, sammen med utstyr og forbruksartikler til hytta. Disse tingene blir brakt inn hvert år i forbindelse med påsken. Alt som ikke er inne da, må bæres.

Bestyrerinnen har gjort som Therese Johaug. Hun har lagt opp skigåingen mens hun er på topp. Det blir motorkraft fremover. Nå må scooteren inn uansett, så om vi følger med på lasset gjør ikke det store forskjellen. Det er vanskelig å invitere til komler på skjærtorsdag uten å få provianten kjørt inn.

Mange år har vi vært alene på¨hytta de første dagene. Denne gangen var det folk på hytta og folk på terrassen. En hyggelig start på vårt opphold på Blåfjellenden.

Det ble litt tid til å snakke med folkene, men vi var kommet inn for å jobbe. Hyttene må ryddes og rengjøres til sesongen. Heldigvis hadde jeg vært inne noe før og skiftet sengetøyet. Det sparte oss for ganske mange timers arbeid i påsken.

Tirsdag ble det jobbing, og ut på etter middagen kom det fem karer. Alle unge og spreke, og de fleste med erfaring fra forsvaret. Den fikk de antakelig bruk for dagen etter da de tok mot Sandvatn. I stiv kuling, med storm i kastene og lett sludd. Med rundt null grader og nedbør, så var antakelig forholdene omtrent så vanskelige som de kan få blitt.

Onsdag ble en av de få dagene på Blåfjellenden vi ikke snakket med andre. Det kom ingen gjester eller dagsbesøkende. Vi fikk tid til å jobbe. Storm og snø gjorde det utrivelig bare å gå mellom hyttene.

Skjærtorsdag er komledag på Blåfjellenden. Her planlegger jeg et eget Blogg innlegg, og satser på at det blir gjort.

Torsdag kveld, etter komlemiddagen, var vi og gjestene i stua på gamlehytta i koselig prat. Fem ungdom holdt til på annekset, mens resten var i gamlehytta. Vi gamle, og noen av oss var tross alt pensjonister, hadde mye og prate om. Både om hei og fjell, men også om livet – og døden. En skikkelig hyggelig stund. Slik jeg har opplevd noen ganger opp gjennom årene. Slike stunder er det som drar meg til hytta. Takk til de som gjorde denne kvelden til en kjekke og hyggelig opplevelse.

Nå fikk vi flere opplevelser denne kvelden. Sent - etter klokka ti – så vi lys nede i dalen. Det ble en runde med spekulasjoner om hva dette kunne være. Jeg har aldri før opplevd at det har kommet folk oppover dalen på vinteren.

En kar kom opp omsider, på beina – uten ski eller truger – etter omtrent 8 timer, og det var fort...

Dagen etter kom det nok en kar, samme vei, med samme «utstyr» - på beina. Han brukte to timer mer enn den første karen, og var fullstendig utkjørt.

Nå er ikke Fidjadalen rette plassen å gå på vinteren. Skredfaren er overhengende – bokstavelig talt. Det går ras, som når stien hvert år, og det skjer tidlig på våren – i perioden der vann fryser om natten og tiner på dagen – slik som i denne påsken.

Begge to for mot Hunnedalen dagen etter. Den ene i god form og på egne bein – uten ski eller truger, den andre på scooter med hjelp fra Røde Kors.

Fredag ble en dag med sol og mye folk på terrassen. Det kom nye skigåere i et jevnt tempo. Sitteplassene på benken i solveggen var stor sett opptatt hele tiden.

Ut på ettermiddagen, kom gjengen som har hatt hytta som fast plass i noen år. Vi fikk også masse folk på besøk på annekset. Merkelig nok av mange av gjestene fra sørlige trakter og ikke så mange fra Jæren, Sandnes og Stavanger.

Fredagskvelden ble også en hyggelig stund. Noen av gjestene turledere og gikk ofte i fjellet. Vi hadde selvsagt litt å prate om.

Lørdagsmorgen ble litt hektisk. Det var en del ting som måtte gjøres før Inge Marton og kona ville komme for å transportere oss ut.

En virkelig flott og kjekk påske på Blåfjellenden var over.

Komler på Blåfjellenden denne skjærtorsdag også.

Tradisjonene blir fulgt opp.

Det blir komler på Blåfjellenden på skjærtorsdag. Tradisjonen med komler i påsken følges opp også i 2022.

Vi har endelig lagt bak oss restriksjonene som kom i forbindelse med Corona, og endelig er det mulig å innby til komlemiddag på skjærtorsdag.

Vi, det vil si Bestyrerinnen og jeg, ønske så mange som mulig velkommen til middag på skjærtorsdag. Invitasjonen gjelder alle som kommer for å overnatte – gjestene på Blåfjellenden.

Middagen vi bli servert klokka fem – men som vanlig blir vi antakelig en halv time forsinket – noe kommer alltid i veien....

Bestyrerinnen og jeg håper å kunne ønske velkommen til riktig mange dette året. Været styrer vi ikke, men håper at det skikker seg.

Det er så langt nok snø, mer enn det pleier å være, og sporet innover er kvistet. Det skal være greit å finne fram.

For egen del ser jeg fram til en tradisjonspåske på Blåfjellenden, Det har i så måte vært et savn i to år.

For dagsturister har Bestyrerinnen – også i følge tradisjonen – ordnet med peanøttkjeks. Mange som besøker Blåfjellenden i påsken har kommet innom i påsken i noen å, og det er alltid kjekt å ønske velkommen til disse faste dagsturistene.

Vi håper på bra vær og godt besøk .

Dugnadstur i mars.

 Egil og jeg på tur.

Det er alltid noe som må gjøres på Blåfjellenden. Den siste tiden har dette ofte vært lyset/strømmen på annekset. Det har vært en mørk vinter og det er brukt mange stearinlys. Vi håpet å kunne ordne dette slik at det igjen er mulig å unngå stearinlys på soverommene.

Først litt om forholdene. Det var snø nok. Mye mer snø en jeg hadde ventet. I følge andre er dette en vinter med lite snø, men på Blåfjellenden, og over fjellet mot hytta er det nok snø. Den vil i hvert fall holde til påsken.

Skulle snøen holde, og ikke minst helsa, så planlegger vi å servere de tradisjonelle komlene på skjærtorsdag til de gjestene som kommer for å overnatte. Det hadde vært skikkelig hyggelig om det ble feststemning igjen rundt bordet i hytta på skjærtorsdag.

Det har vært to litt trasige år, med flere begrensinger på hvor mange gjester som kunne være samtidig på hytta. Alt dette har vi nå forhåpentligvis lagt bak oss, og alle som vil kan ta turen innover.

Selv om det er mulig å bestille plass, er det fortsatt en god del madrasser og sengeplasser på hemsene som ikke er i bestillingssystemet. Tilsammen er det 50 madrasser, og 40 av disse er med sengetøy.

Til glede for alle gjestene i påsken, har alle sengene fått nytt strekklaken og alt sengetøyet er rent og pent. Vi skifter bare en gang i året – til påske – så alle som overnatter må ha med sovepose eller lakenpose. For egen del bruker jeg å legge på silke sengesett. Det er lett å bære med seg, men det tar litt tid å ta av og på.

For egen del gikk turen både inn og ut med snøscooter. En enkel og grei måte å komme inn til hytta. På veien inn – søndag, kunne vi se flere som kom fra hytte, og protokollen viset at det hadde vært en del folk innover.

Nå er løypa mot Blåfjellenden kvistet, og det er lett å finne fram. Dette året går ikke løypa over toppen mot Solhålå, men rundt kanten ned mot Kringlekveven og inn i et lite skar. Her var det Bestyrerinnen mistet meg av syne en gang vi var på vei tilbake fra hytta etter et påskeopphold. (I dårlig vær med mye vind.) Jeg var et par meter bak. Eller er alt som før – en bratt bakke ned mot Blåfjellenden på slutten.

Egil var denne gang med for endelig å få skikk på lyset i annekset. Det kom på plass et nytt solcellepanel og Egil monterte to nye lyslister over kjøkkenbenkene på annekset. Vi håper dette gir arbeidslys i hytta.

Det ble også ryddet og vasket, og hyttene skulle nå være i tipp topp stand til å ta i mot gjester. Nå pleier det ikke å være mange av den sorten i påsken. Vi sitter stor sett alene og kikker ut på verden. Uten dekning for radio, er det ikke mye annet på finne på.

Det er bare å sjekke bestillingssystemet til Stavanger Turistforening, og bestille plass.

Mye vann og litt snø i stien mot Blåfjellenden.

Nesten alene, men fortsatt andre enn meg på hytta. 

Det kan lett bli siste turen innover til Blåfjellenden dette året. Selv om det denne gangen var både mildt og forholdsvis tørt – etter hvert. På vei innover torsdag, var det flom i Fossebekken, og jeg måtte vasse et par steg. Jeg kom også tørrskodd over vaet rett før bakken ned, men det takket være Gore-Tex og Gamasjer.

Det var ingen bestillinger denne dagen. Heller ikke var det bestilt noen senger for natt til lørdag eller natt til søndag. Jeg trodde jeg ville bli alene på hytta. Det var spor av folk i stien innover, men da jeg kom over kanten og fikk øye på annekset kunne jeg se det røykte av pipa. Det var folk på hytta likevel.

To stykker, et par fra Sveits. De var på tur rundt Lysefjorden. Helt i slutten av oktober. De ble litt overrasket da jeg fortalte at sommersesongen var helt på hell. Det kunne lett bli siste gang jeg var innover, fordi det ville komme is og snø. Paret ville til Flørli, og ta båten ut.

De hadde brukt mange timer fra Langavatn og ned til Blåfjellenden. Det hadde vært en stri tur, med vading opp til låret, og mye bløt myr. Stien mot Flørli er antakelig litt bedre bedre.

Det hadde vært en del folk på hyttene den siste tiden, men jeg måtte ta en runde med kost og fille i annekset. Det var ikke våte gulvfiller i skuten, og det var ikke vasket på en stund.

Noen hadde gjort en god jobb med å rydde og vaske i hovedhytta. Det så skikkelig bra ut. Da jeg gikk på fredag, var begge hyttene i fin stand for neste gjester. Selv om det ikke er bestilt plass kan det jo hende noen tar turen innover. Det er jo mulig å komme til hyttene uten å ha bestilt – som i gamle dager, før korona.

Selv om det muligens var siste gang for meg innover til hytta, vil det være folk frem til jul. Normalt vil det ikke komme skikkelig med snø før ut i januar. Jeg vet det er folk som har fast tur til hytta i november – med pinnekjøtt og god stemning.

Hytta står klar for besøk. Det er nok ved og stearinlys, og selv om det ikke er solcellestrøm på annekset, så er det jo greit med stearin lys.

Vi setter klokka tilbake til «vintertid» denne uka. Det betyr at kveldene blir korte. Det blir fort dårlig lys innendørs. Mørket vil komme alt rundt fem. For å unngå å gå med hodelykt må de fleste derfor starte fra Hunnedalen senest rundt 2.

Det er rundt det tidspunktet folk flest tar ut, men på fredager hender det at noen satser på å gå hele turen med lykt. De kan starte så sent som etter seks og er framme først i nitiden.

Jeg håper det blir mulig med en tur til innover. Værmeldingen for neste uke ser ikke håpløs ut. Torsdag/fredag vil det være (i følge YR) opphold og så vidt over null. Det kan bli en november tur dette året.