En fin helg på Blåfjellenden.

Vi hadde hytta nesten for oss selv.

Det blir en tur til Blåfjellenden sånn cirka hver uke. Det ble tidlig klart at bestyrerinnen også ville være med. Hun så for seg en helg på hytta.

Vi kom inn til hytta fredags kveld. Og det var ikke folk på hyttene.

Litt ute på kvelden kom det to jenter. De tok inn på annekset slik at vi fikk ”gamle”hytta for oss selv.

Og det kom ingen flere den kvelden.

Lørdagsmorgen ble det litt frem og tilbake. Været var ikke det beste, med regn og yr og vind. Likevel ble det jobbet litt.  Vi lurte selvsagt på om det ville komme folk. Selv med dårlig vær, så dukker det vanligvis opp noen.  Men erfaringen er at med dårlig værmelding så blir det ikke mange. 

Ut på ettermiddagen kom det folk. For de var været ingen hindring. Det var tre ungdommer som var ute på tur. Og det var aktiv ungdom.  Gamle rovere, som nå drev med fjellklatring.  Av de tre, skulle en til Kilimanjaro. Noe som hørtes skikkelig spennende ut.  Det ble selvsagt litt prat rundt en slik tur, både om utstyr, mat og høydesyke.

Litt ute op kvelden kom det et par fra Flørli. De hadde tatt turistbåten inn lørdagsmorgen. Tatt opp trappene og over heia til Blåfjellenden.  Sprek ungdom, som kjapt hadde gjort unna den turen.  

Søndagsmorgen tok paret på annekset turen nedover Fidjadalen, og ungdommen på hovedhytta en kjapp tur opp til toppen av Blåfjellenden.  Men selvsagt ikke den normale stien. De måtte jo prøve noe som var brattere enn som så. Og stien opp mot Langavatn (under Blåfjellenden) er nå bratt nok den.  Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn at de kom opp, men vi tok av gårde mot Hunnedalen like etter de startet.

Med bare 7 gjester uten om oss hele helga, fikk vi hytta mye for oss selv. Og det er jo hyggelig det. Da kan vi breie oss ut, gjøre mer som vi vill.

Men det er nå kjekt med folk, og spesielt når de er så hyggelige som ungdommen vi hadde besøk av.

Og været var egentlig ingen hindring for at flere burde ta ut. Det regnet, men det gjør det ofte. Det blåste, det gjør det også av og til, men vind og regn har aldri hindret meg i å komme fram til hytta, eller tilbake til bilen for den saks skyld. Regn gjør det ekstra hyggelig å komme fram til hytta.

Og for oss hytteverter er det så avgjort kjekt med folk. Vi ønsker flere til hytta. Hver helg.