Høst og sent i sesongen.

Rapport fra en fredagstur.

Fredag er ofte en dag med godt besøk på Blåfjellenden. Selv på høsten. Det kommer folk sent. Så sent at hodelykten må tennes og godt stykke oppe i bakken.

I år har de fleste kommet fram i god tid før mørket. Og slik var det på fredag, bortsett fra at jeg ble alene…

Det hadde ikke vært mange på hytta i løpet av uka, men noen få er fortsatt å tur.

Forrige lørdag var det derimot mange folk - ikke bare på Blåfjellenden, men sikkert på de fleste hyttene som ligger nær vei. Tomannsbu, Sandvatn, Taumevatn, Viglesdalen og den nye hytta ved Kvitlen er slike hytter.

Alle disse må ha hatt godt besøk, Og Blåfjellenden var ikke noe unntak. Hele 43 personer hadde skrevet seg inn den 17. Oktober. Om det ikke er rekord så pass sent i sesongen, så må det være lenge siden det har vært så mye folk så sent. En gang i 90-årene muligens?

Denne helga vartet værmeldingen opp med både vind og sludd. Ingen god kombinasjon oppe på snaue heia. Det viste klart igjen på besøket. Jeg møtte bare to som ville innover på lørdagen.

 

Det er egentlig greit at ikke så mange tar ut så pass sent som i slutten av oktober. Været er ofte så pass dårlig at det ikke blir en morsom tur. Og selv om værmeldingen er god, kan det godt bli svært annerledes.

Det er selvsagt mulig og komme frem til Blåfjellenden og også tilbake nesten uansett. Det kan bli en strabasiøs tur. I snø og med is i stien blir det straks mye tyngre. Kuling i mot, gir også en helt annen tur enn i sol og sommer….

Det verste været er egentlig vind og regn i temperatur ned mot null. Da blir kilometerne lange, og jeg har noen ganger vært skikkelig nedkjølt i slikt vær. Nedkjøling er ikke å spøke med.

Det har vært bra vær lenge. Høsten har vært lang, og langtidsvarselet er fortsatt uten kuldegradet selv høyt i heia. Det vil muligens bli anledning til flere turer innover - i gode klær…