21.04.2019

Det romler fortsatt i komlegryter på Blåfjellenden.


Faste gjester og nye bekjentskap kom til Blåfjellenden denne skjærtorsdagen.

Som tradisjonen tilsier, serverte vi komler til gjestene på Blåfjellenden på skjærtorsdag, Det var ikke helt selvsagt dette året. Værgudene var ikke helt enige om det skulle bli snø nok til påskeskitur eller om all snøen skulle være vekke.

Det ble nok snø, folk kunne – nesten – komme til Blåfjellenden på skjærtorsdag uten å ta av skiene.

Med strålende påskevær – hele påsken, var det klart at vi ikke ville sitte alene rundt bordet klokka fem på skjærtorsdag.
Hvor mange som ville komme for å delta i måltidet, var vi mer usikre på. Kunne det komme 12-15, eller muligens 20? Med så godt vær som vi hadde,kunne det bli «fullt.».

Dagene før hadde det vært lite besøk. Antakelig var folk skeptiske til å ta ut. Det var jo meldt om lite snø og dårlige forhold innover mot hytta.
Vi fikk dagsbesøk, og fra en av de faste besøkende fikk vi høre at det ikke var sikkert at den faste ungdomsgjengen fra Ålgård ville møte opp. Litt trist om disse faste gjestene ikke skulle dukke opp.
De er liksom en del av vår påske på Blåfjellenden.

Alt onsdag begynne vi å forberede torsdagens middag. Pinnekjøttet må ligge minst et døgn i vann for å få ut saltet.

Både bestyrerinnen og jeg bruker i tillegg tid på å få hytta i stand til gjestene, men det gjelder ikke bare for påsken men for hele sesongen. Det er likevel kjekt å kunne invitere til middag i en hytte i best mulig stand.
Natt til torsdag var vi alene på hytta. Morgen ble for min del brukt til å bære vann – i bøtter og spann...

For Bestyrerinnen gikk tiden med til å gjøre i stand grønnsakene som hører til en god komlemiddag.

Litt senere ble bordet pyntet med gule lys (som ikke var tent da vi spiste...) og gule servietter. Et pent pyntet påskebord.
Alt i et-tiden kom det folk på dagstur, som slo frampå om det muligens kunne la seg gjøre å få testsmake komlene? Bestyrerinnen var som vanlig innstilt på å servere gjester.

Ut fra kommentarene, så kunne maten godkjennes, selv om gjestene på tidlig dagsbesøk fikk komler uten tilbehøret.

I tre-fire tiden ankom den første gjengen. Det var fire voksne. Neste gjengen var på 9 i tilsammen. Nå skulle ikke alle 9 overnatte, men siden dette var en gjeng som hadde vært på besøk tidligere, spurte de pent om ikke også de som skulle tilbake kunne få bli til middag.
Sist, men ikke minst, kom ungdomsgjengen fra Ålgård. Fem stykker. Alle hadde tidligere vært med på skjærtorsdags komler på Blåfjellenden. Noen av gjengen hadde vært gjester seks ganger, andre var med for andre gang. Vi savnet en fast gjest. Hun satt hjemme med ødelagt fot.

En av denne gjengen har prestert å spise 17 eller 17 komler – samme dagen. Bestyrerinnen tok en sjefsbeslutning og laget 17-18 komler ekstra.

Det ble nok komler.
Litt over fem svar det 20 stykker samlet rundt bordet i stua på Blåfjellenden. Som vanlig ble det god avsetning på maten. Stemningen var god og de som skulle tilbake til Hunnedalen kjente seg nok litt «tunge».

Med god hjelp fikk Bestyrerinnen oppvasken på plass, og hun fikk endelig tid til å sitte ned – en stund.

Det ble en kjekk og grei skjærtorsdag på Blåfjellenden – som vanlig. Nå gjelder det å se fram til neste år.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar