Sommervarme og kjekke folk på Blåfjellenden.

Sommervarme og flotte dager.

Det ble en tur til Blåfjellenden denne uka også. Fra lørdag til søndag. Noe som ikke er helt vanlig for meg. Det var ikke mange plassene som var bestilt, men jeg ville ikke bli alene på Blåfjellenden.

Forrige gang hadde vi forsøkt å få i gang aggregatet, men bensinslangen var utett. Denne gangen kunne jeg i hvert fall bære inn ny slange, og ledning til å koble aggregat og batteri.

Også denne denne uka hadde det vært hyttevakt, og jeg traff vedkommende rett ved Fossebekken. Da var hun på vei mot Hunnedalen. Oppholdet måtte gjøres litt kortere enn tenkt på grunn av en skade.

Nå var hytten i god stand. Ikke bare hadde det vært hyttevakt, Stavanger Turistforening hadde i tillegg sendt inn en gjeng ungdommer på feriejobb. For å tømme dassen. En drittjobb, jeg er glad jeg slipper.

Nå hadde ikke ungdommen ligget på latsiden. De hadde i tillegg til dassen, også vasket og rengjort inne i hyttene. Hyllene var tatt en omgang. Noe som trengtes. Dette er en jobb Bestyrerinnen pleier å gjøre i påsken, men på grunn av covid så var ikke dette gjort på to år.

Hytta er med andre ord i god stand, og det mangler ikke noe. Nå har hyttevaktene også vasket kluter og tørkehåndkle. Disse pleier jeg å bytte ut gjennom sommeren, men det skader ikke få de brukte, vasket inne i mellom.

Det var mye kjentfolk på hytta denne gangen. Jeg gikk forbi en familie med to unger på veien innover. Det vistes seg at jeg hadde vært sammen med faren på hytte en gang.

Det kom to stykker gående fra Sandvatn. Jeg kunne se de gå langs elva en god stund før de nådde bort til Blåfjellenden. Det viste seg også å være kjentfolk. Gro er med i fadderlaget på Sandvatn, og har i noen år gjort en skikkelig innsats der. Nå var hun på tur sammen med en venninne.

To andre jenter kom ruslende fra Langavatn. De var på rundtur i Frafjordheiene, og hadde først vært på Sandvatn, før en overnatting på Langavatn, og nå en siste natt på Blåfjellenden før turen tilbake til Høgaleitet og bilen.

Jeg mener alle var en tur i elva, bokstavelig talt. Det var så pass varmt at en dukkert var helt på sin plass – for alle. Nå var det ikke mye vann i elva, men nok til å fø vasket svetten av kroppen.

Med sol og godt over 20 grader, var terrassen foran hovedhytta en naturlig samlingsplass. Vi ble sittende utenfor i solsteiken til ut på kvelden. Først da knotten ble plagsom trakk vi inn.

Gro ville forsøke seg på den gamle stien til Blåfjellenden. Ikke til STF hytta, men til der gården en gang lå – nå støl. Den stien går på andre siden av Leitevann, og innom Leitesbu, og treffer «vår» sti i bunn av Ølbakken. Omtrent 1/3 del innover mot hytta fra Hunnedalen.

Det er jo greit å gå litt utenom den vanlige veien, og det er god sti og nødlet der det er nødvendig. Jenten fant i hvert fall fram uten å få problemer.

På vei tilbake til Hunnedalen, møtte jeg en kar med sekk og fotoutstyr. Han var ute for å sjekke beliggenheten til en eventuell ny hytte for «Barnas Turlag». Den nye hytta er planlagt bygget neste år. Det skal bli artig å se hvordan arkitektene tenker seg den hytta. Jeg fortrekker hytter i «gammel» stil.