Ferietid og flotte forhold på Blåfjellenden.

 Nesten alene, men i godt selskap.

Det er ferietid, og en del bestiller opphold på Blåfjellenden. Noen av disse traff jeg på min vei innover i heia mot Blåfjellenden.

En gjeng på 8. Unger og voksne, og noen nesten voksne. Gutene kom – selvsagt – først, deretter kom jentene. De voksne var et stykke oppe i lia....

De hadde gått inn dagen før, og hadde hatt et flott opphold på hytta. Slik jeg forsto det ble det badet, og siden været var bra da jeg traff de, vurderte de muligheten for nok et bad. En dukkert hører med på fjellturer.

Jeg hadde sjekket bestillingene før jeg dro oppover mot Hunnedalen. Bare en seng var bestilt. På en fredag med «rimelig» vær. Kan EM i fotball ha skylden?

Nå har jeg vært alene på hytta noen ganger, spesielt på fredager. Som oftest har jeg ventet på folk. Før Korona, var det mulig å komme til hytta uten å ha bestilt, og nettopp det gjorde folk på fredager. Og de kom sent. Gjerne etter at jeg hadde gått til sengs.

Et par ganger har jeg opplevd at det ikke var andre om kvelden, men at noen hadde slått opp telt omtrent på terrassen i løpet av natta.

Det kom et par opp fra Mån. Fidjadalen kan være lang og tung. De som kom, et ungt par fra Tyskland, hadde brukt omtrent 12 timer på turen. Først godt etter ti på kvelden sto de utenfor døra og lurte på hva de skulle gjøre.

De var ukjent med at de skulle ha bestilt plass, og hadde ikke vært på en Turistforeningshytte før. Selv uten bestilling , kunne jeg – selvsagt – ikke nekte folk en seng for natta, klokka 11 på kvelden.

Nå var smitte mulighetene ganske små, med bare det paret på hytta den natten.

Jeg snakket litt med paret, og fikk spørsmål om hvor dusjen var. Det var enkelt å peke ned på elva. Jeg hadde benyttet den muligheten tidligere.

Folk fra sørligere breddegrader kan behandle gassapparatene, men det hender de vasker opp i kaldt vann.

Det viste seg å være en prest som hadde bestilt en seng den natta. En skikkelig kjekk kar. Det var bare oss to, og vi fikk en hyggelig kveld sammen. Det skjer ganske ofte at jeg får god kontakt med enkelte av gjestene. Det er faktisk en av de tingene jeg setter mest pris på når jeg er på selvbetjente eller ubetjente hytter.

Fortsatt er det lyst til langt på natt. Det er slik at i hvert fall jeg går og legger meg mens det fortsatt er gålys.

Dagen etter var det tåke – tett tåle. Heldigvis lettet det nede ved hytta etter hvert, og da jeg kom mot Hunnedalen på vei tilbake, kom også sola igjennom. Det ble en sommertur over heia.

Jeg møtte en del folk som ville innover i heia, men bare tre som hadde bestilt plass på hytta. Jeg tror likevel det ville være en del folk på en lørdagskveld – på tross av fotball i fjernsynet.