Ferietid og hyttevakt til å passe på Blåfjellenden.

Flott vær og feriefolk på hytta.

Denne uka kom jeg ikke den vanlige veien til Blåfjellenden. Det er ferietid, og jeg var på min vanlige ferietur. Fra Langavatn og til Flørli.

Det er alltid like kjekt å komme over kanten på vei fra Blåstøldalen og se hyttene ligge ute på kanten mot Fidjadalen. På Høgaleitet som det heter. Da gjenstår bre den siste baken opp fra brua.

Denne gangen ble jeg ønsket velkommen av hyttevakt, en kjekk jente som hadde tatt jobben som hyttevakt på Blåfjellenden denne uka. Nå viste det seg at vi hadde snakket sammen før. I forrige uke var hun og noen andre på tur – med telt, og skulle til Flørli. Vi hadde en hyggelig stund på terrassen på Blåfjellenden før de fortsatte videre.

Vi var alene en stund, men etter hvert kom det andre til hytta. Først ute var en mann på tur alene. Han ville ned Fidjadalen dagen etter. Siden det har vært ganske tørt en stund, vil det bli en skikkelig flott tur. Og nedover Fidjadalen går greiere en opp.

Forrige uke kom det opp et ungt tysk par og de hadde brukt 12 timer – opp Fidjadalen. Hytte vakten kunne også fortelle om et annet følge som hadde brukt omtrent like lang tid. Fidjadalen kan være tung og lang.

Det er utlendinger på tur i Norge – og Blåfjellenden. Denne natta var det et ungt par fra Nederland i annekset sammen med meg. De hadde tatt turen over Stutaheia til Sandvatn, og videre til Langavatn, og Blåfjellenden. Siste dagen ville bli turen tilbake til bilen i Hunnedalen.

Nå kom det en gjeng kjekke ungdommer, som skulle på samme tur. Bare i motsatt retning. De ville til Langavatn dagen etter, og så Sandvatn og Hunnedalen. Turen fra Sandvatn ned til Høgaleitet er ganske tung og mange bruker både 5 timer og mer på dette strekket.

For egen del gikk jeg mot Flørli. Stien er for det meste godt merket, men et par plasser gjelder det å følge med. Jeg går ikke trappene, men følger den gamle støls-stien ned til bygda. Den stien er rast ut en del plasser og full av grus og småstein på enkelte bratte partier. Det gjelder å gå litt forsiktig.

Som tilsyn, dukker det ofte opp småjobber som krever verktøy. Nå har jeg en del verktøy liggende, og får som regel bruk for enten skrujern skiftenøkkel eller hammer – eller alle tre tingene.

Denne gang var det en mutter som var løsnet, og som måtte på plass. Fort gjort, men verktøy må finnes fram – og legges på plass. Ting tar tid. Forrige uke var det skrujernet som måtte i bruk. Det var en skrue som hadde løsnet. Ikke hos meg, men på en dør i annekset.

Med hyttevakter på plass de siste ukene, blir hytten vasket og rydde. Det var skikkelig kjekt å komme til hytta denne gangen. Alt var på stell, og det var til og med ryddet i hyllene under benkene. En jobb jeg ikke har tatt helt «alvorlig». Det så i hvert fall skikkelig flott ut nå.

Begge hytten på Blåfjellenden er klar for mange flere gjester, og det er bare å ta ferien i heia.